Tjener fett: Nå strømmer ungdom til denne næringa

– Lukter du det? Det er ikke lukten av fisk. Det lukter penger! Direkte oversatt fra norsk til nordnorsk, så er det her «fette» godt, sier Mira Le Paulsen.

Hun går førsteåret på naturbruk blå på Senja videregående skole. For henne er lønna en av motivasjonsfaktorene for yrkesvalget.

Det er det også for andreklassingene Jonette Larsen og Mina Fredrikke Junge Hansen, begge fra Tromsø.

– Garantert! Klart det er det, sier 17-åringene som har valgt henholdsvis fiske og fangst og akvakultur som retning på VG2.

– Jeg tror mange har begynt å se at dette er en kort, men krevende utdanningsvei til et høytlønnet yrke. Jeg tror også det er derfor det har blitt mange søkere, sier Hansen.

Nærmest eksplosiv vekst

De siste fem årene har veksten i antall søkere til de blå fiskerifagene i den videregående skolen vært formidabel. Fagleder på Senja videregående skole, Torunn Mikalsen, forteller at de for ti år siden ikke hadde fulle klasser. I Troms har de nå omkring dobbelt så mange søkere til fiskeri- og havbruksfagene enn de har skoleplasser til.

– Vi har kraftig oversøkning til VG1. Vi har ikke plass til flere på skolen, her er det kul på veggen. I tillegg må vi tilpasse oss kapasiteten næringa har til å ta ut lærlinger, sier hun.

Veksten er ikke bare i Troms. På landsbasis har antallet søkere til VG2-tilbudet fiske og fangst gått fra 135 for skoleåret 2019/2020, til 274 i 2022. Det har ført til at det er kamp om læreplassene.

Birthe Richardsen, prosjektleder i Opplæringskontoret for fiskerifag i Troms, sier kapasiteten på læreplasser på båt er metta.

– På oppdrettssida er det nok mer plasser. På akvakultursida, hvor vi nylig fikk det nye fagbrevet havbruksteknikk, vil det om ei stund også kunne økes med læreplasser. Men ikke på fiskerisida. Ikke som det i dag, sier hun.

Derfor jobbes det kontinuerlig med nye bedrifter og rederi for å få flere læreplasser.

– Vi prøver å få nye båter inn som læreplasser. Vi prøver å fronte at man må ta inn lærlinger særlig på fiskebåter.

– De fleste er villige. Det kan være litt vanskelig på mindre fiskebåter på grunn av lott-systemet. Det gjør at lotten må fordeles på alle, og da blir en del av lotten gitt til lærlingen. Det er det største problemet.

– Alle forhold ligger til rette

En av bedriftene som framheves i næringa når det gjelder å ta imot lærlinger, er konsernet Nergård Havfiske AS.

– Vi får lojale og dyktige medarbeidere med rett kompetanse. Vi har merket en voldsom økning i interessen for fagfeltet, og vi tror ikke det er lønn som er eneste årsaken. Dette er ei framtidsretta næring, også med tanke på bærekraft. Proteinet vi tar opp er noe av det som gir aller minst karbonavtrykk, sier daglig leder Tommy Holmøy.

Nergård har vært en læreplass siden lærlingsystemet ble innført. De er glad for den økende interessen fra unge, og oppfordrer industrien til å ta dem godt imot.

– Alle forhold ligger til rette for å ta imot lærlinger, og det er nyttig for oss. Det jobbes godt med å ta opp lærlinger i næringa. Vi tar om bord så mange vi klarer, det er viktig for rekruttering for yrket. Vi sikrer oss mannskap som kan være med oss i mange år, sier han og understreker at han kun uttaler seg for trålflåten.

Hard kamp om læreplassene

Noah Albrigtsen er fra Finnsnes og er blant seks lærlinger på Nergård-fisketråleren «Senja». Han var blant de som kom gjennom nåløyet.

– Det er vanskelig å få læreplasser på båtene. Jeg har vært ganske heldig som fikk plass da jeg søkte, sier han.

Andreklassingene på Senja videregående skole er klar over at det kan bli kamp om læreplasser.

– Ja, det blir det. Jeg som går fiske- og fangstlinja må søke på over 20 båter for det er et så høyt antall søkere. Det blir nok en kamp. Men vi får hjelp fra lærere, VIGO og kjentfolk, sier Jonette Larsen.

Venninna ønsker å jobbe på land innen oppdrettsnæringa. Fagretninga akvakultur er minst like populær som fiske og fangst-retninga. Her er det også flere læreplasser å velge imellom.

– Vi må søke på minimum fem. Men vi får nok læreplass til slutt, tror Mina Fredrikke Junge Hansen.

– Må jobbe hardt

På kaia på Gibostad kommer fiskerielevene flere ganger i uka i land med solide mengder fisk etter fiske på båten «Skårungen». Blant elevene som losser hyse og torsk er Miriam Hustad fra Sommarøy. Hun har fortsatt halvannet år igjen på skolebenken før hun skal ut i lære.

At det er kamp om læreplassene, særlig på båt, stopper henne ikke i å følge drømmen om å bli fisker.

– Jeg har lyst å flytte sørover og prøve meg på båt der. Jeg vet at jeg kan komme tilbake nordover å kanskje få meg en arbeidsplass etter det. For å få drømmeplassen må jeg stå på, få gode karakterer, følge med og ta initiativ til å lære. Altså gjøre en solid innsats nå mens vi går på skolen. Det er denne yrkesveien verdt!