– Ærleg tala: om vi som bur her verkeleg er så ynkelege og tafatte er det ikkje til å undres over at vi har venta i nesten hundre år på ein jernbane, at vi ikkje fekk universitet før på søttitalet, at vi ikkje har hatt ein statsminister frå nord, at fisken knapt kan leveres til kai, at vegane er dårlege, alkoholforbruket høgt og røykhosten grusom – Vi kan ikkje betre!
Tore André Gurandsrud står bak kronikken som har satt sinnene i kok i den nordligste landsdelen.
Foto: PrivatBlant annet dette skriver Tore André Gurandsrud i en kronikk i Nordnorsk debatt, et nettsted som Nordlys står bak.
Og kronikken har ikke fått lite oppmerksomhet.
Under overskriften «Vi burde slutte å synge denne salmen» tar han til ordet for å slutte å synge kanskje Nord-Norges største stolthet: «Nordnorsk julesalme».
Trygve Hoff ga nordlendingene sin egen julesalme. Sangen handler om «de evige ordan» med utgangspunkt i «mørketidslandet» – juleevangeliet i nordnorsk folkereligiøsitet.
Foto: NyhetsspillerFeil tankegods
Sangen er skrevet av Trygve Hoff på 80-tallet, og er nesten blitt en nasjonal-julesang her i nord. Det er laget et titalls cover-versjoner, og mange får ikke julestemning før denne låten er lyttet på. I 2018 ble den kåret til tidenes låt av NRK Nordland.
Men kronikkforfatter Gurandsrud mener sangen inneholder holdninger og tankegods som har fått preget landsdelen for lenge. Han er uenig i verdensbildet salmen skisserer.
– At livsgrunnlaget er dårleg, at det skortar på mat, naturressursar, rikdom i landbruk, fiskeri og så vidare. Men det stemmar vel ikkje heilt? Vi har jo tvert imot ein svært rik landsdel, med tanke på fiskerinæring, oljeutvinning, turisme og slikt, skriver han.
Her synger Bilal Saab fra Finnmark sin versjon av Trygve Hoffs Nordnorsk julesalme under Stjernekamp i 2019.
Tar for seg sangen
Her er et lite uttdrag av det Tore André Gurandsrud reagerer på:
«La oss forkomme i armod og slit.»
– Det trur eg ikkje nokon gjer i Nord-Noreg i 2020. Vi har både velferdsstat, tilskotsordningar, Nav, vi køyer el-bil, drar på hytta i helga, på juleshopping til London, får att på skatten og i det heile tatt, skriver han.
«vi slit med å kave oss frem»
– Nei, det gjer vi ikkje. Om vi slit med noko er det å finne parkeringsplass, eller rekke vinmonopolet i tide eller at smartklokka ikkje vil oppdatere seg.
«frossen og karrig jord».
– Javel? Det stemmer heller ikkje. Kven sett ikkje stor pris på jordbær frå Kvæfjord, multebær frå finnmarksvidda, dundyne med dun frå Træna og Vega, ostar frå lokale ysteri i Lødingen og så vidare. Tvert om trur eg mange ser på den frosne jorda med lengsel etter snø slik at løypemaskinen kan komme og gjere det klart for skitur på søndag, skriver han.
Nord-Norge, her fra Hillesøy, har lagt sangen til brystet. Nå diskuteres det hardt: skal man se på sangen som noe som en gang var, eller tenke at det er slik vi er i dag?
Foto: Bernt Olsen / Bernt OlsenSterkt uenig
«Nordnorsk julesalme» ble egentlig laget for Barne-TV for 30 år siden. Nå er den blitt en av våre kjæreste julesanger. Kanskje nettopp derfor har kronikken skapt mest sinne, men også litt hyllest i kommentarfeltet:
Spaltist i Nordlys, Maja Sojtaric publiserte en kronikk i Nordnorsk debatt noen timer etter Gurandsrud. Her mener hun hyllesten til «Nordnorsk julesalme» er et godt tegn for vår kollektive selvtillit.
– Man skal være forsiktig med å tillegge verk motiver det ikke har, sier hun til NRK.
Sojtaric mener det er langt ifra mytebygging, og beskriver sangen som nærmest nostalgisk.
– Han tolker den i en nordnorsk kontekst og i mindreverdighet-kontekst, men det mener jeg er søkt, sier hun.
– Kritikken som rettes mot «Nordnorsk julesalme» er utrolig lite generøs, da Trygve Hoff faktisk oppfylte salmesjangerens formål da han skrev den, skriver spaltist i Nordlys, Maja Sojtaric.
Foto: privatSangen representerer, ifølge Sojtaric, en bevegelse i hele Vest-Europa. Der man har gått fra stor sosial ulikhet til sosial utjevning.
Hun prisgir engasjementet rundt kronikkene, og tar det som et tegn på hvor stor del musikk er av vår identitet.
– At julesang engasjerer skal vi være takknemlig for. Det betyr noe vesentlig for folk, sier Sojtaric.
Glimt i øyet
Kronikkforfatter Gurandsrud er glad innlegget har vakt stor oppmerksomhet. Men han hadde ikke sett for seg at han skulle få så krasse tilbakemeldinger som han har fått.
– Jeg hater ikke sangen. Jeg bruker den som er springbrett for å si noe om at vi er en landsdel som ofte har tatt en offerrolle overfor myndighetene. At vi for lenge har stått med lua i hånden og ventet på hjelp sørfra, sier han til NRK.
«Nordnorsk julesalme» har blitt et samtaleemne i familien på denne tiden hvert år, og han mener det var på tide å ta bladet fra munnen.
– For meg uttrykker sangen en mentalitet som har preget landsdelen. Jeg ønsker meg andre visjoner om hva Nord-Norge skal være, og hvordan vi skal utvikle oss, sier han, og legger til at teksten er skrevet med glimt i øyet.
I hardt vær før
Det er ikke første gang sangen får oppmerksomhet. I 2013 gikk sogneprest Gunnar Masvie ut og omtalte låten som blasfemisk. Han mente deler av teksten var problematisk.
– Det nedverdiger Gud, for han er mye høyere enn mennesket, sa han da.
Samfunnsforsker Kjell Arne Røvik ved UiT - Norges arktiske universitet, har tidligere uttalt til NRK at det er noe «Petter Dassisk» over julesangen.
– Det er småkårsfolkets hyllest til Vår Herre – et «nedenfra og opp»-perspektiv. Dette tror jeg mange kan gjenkjenne seg i, spesielt i Nord-Norge, mener han.
