Titusener har skrevet under mot gruveslam i fjorden

Torulf Olsen er fisker og mangeårig talsmann for sjøsamiske rettigheter, og står bak en Facebook-aksjon mot dumping av gruveslam i fjorden.

I 2014 overleverte de 6300 underskrifter mot gruveavfall i fjorden til det daværende Klima- og forurensingsdirektoratet. Siden har underskriftsaksjonen ligget i dvale.

Men etter at regjeringa ga Nussir driftskonsesjon fredag, gikk det fort. Mandag formiddag passerte den 43.000 underskrifter.

– Facebook har en kolossal effekt og gjør folkeviljen synlig, sier Olsen.

Vil lenke seg fast

Olsen mener underskriftene skaper et politisk press. Nå vil han følge opp med en lokal organisasjon for å lede aksjoner mot gruva.

– Det er vi som sitter nærmest problemet, og da bør vi ikke overlate til Oslo-folk å styre aksjonene som skal være her.

Olsen selv har sagt at han vil fortøye en flåte med en stor lavvo på for å sabotere oppstarten av gruva.

Sjømat under press

– Det er et paradoks at regjeringa velger å sette sjømatnæringa under et så alvorlig press. Det har allerede kommet reaksjoner ute i verden. Folk forstår at så enorme mengder giftig gruveslam setter en hel næring i fare, sier Olsen.

Nussir selv mener gruvedriften vil være blant de mest miljøvennlige i verden.

Olsen kjøper ikke argumentet om at kobberforekomsten i Nussir er nødvendig for det grønne skiftet, der blant annet elektriske bilmotorer vil kreve store mengder kobber.

– Det er så forsvinnende lite som kommer ut av Nussirs drift, at det har vi råd til å vente på til krisen måtte komme. I verdensmålestokk er dette peanuts.

Nussir har beregnet at det finnes opp mot 1 million tonn kobber i feltet.

Årlig produksjonen vil være 20.000-25.000 tonn rent kobber, omtrent 0,07 prosent av verdensmarkedet, som er anslått til 36 millioner tonn i 2019.

Dobbel sprengkraft

Nussir-saken rører ved både det klassiske naturvernet og samiske interesser. Det gir mer sprengkraft, sier Thor Øivind Jensen, statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

– Hvis disse konfliktlinjene kommer sammen, kan det bli en sterk og langvarig konflikt.

Jensen mener de samiske interessene er koblet til mye dårlig samvittighet i det norske storsamfunnet. Han tror likevel ikke saken har potensial til å få samme dimensjoner som Alta-saken.

– Jeg ser at det allerede er litt splittelse mellom naturvernorganisasjonene. Når de ikke framstår som en samlet blokk, er det et problem.

Han tror heller ikke saken vil splitte regjeringa.

– Hvis Venstre og KrF skal redde velgeroppslutningen sin, er det nettopp sånne saker det kan være lønnsomt å ta et brudd på. Men det er ingen ting som ser ut til at det går den veien. De har jo nettopp funnet sammen.