Mangelfull kunnskap, knapp saksbehandling og manglende involvering fører til unødvendig høy tvangsbruk overfor jenta Ida som er blitt flyttet fra institusjon til institusjon i Rogaland, Hordaland og Troms i perioden 2014 til 2016. Det er konklusjonen i en felles tilsynsrapport fra fylkesmennene i de tre fylkene.
Saken om barnevernsjenta Ida ble først omtalt i Stavanger Aftenblad. Avisen fulgte Karmøyjenta fra hun ble tatt hånd om av barnevernet som 15-åring og fram til i januar 2016. Avisa brukte over 64 sider der den belyste barnevernets arbeid gjennom Idas historie.
Alvorlig og kompleks sak
Rapporten om Ida gjelder tjenestetilbudet hun har fått av barnevern- og helsetjenester i om lag to år. Man har også undersøkt forhold lenger tilbake i tid for å forstå hele historien til jenta.
Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med 14 virksomheter som alle har gitt tjenester til Ida. Tilsynet viser at hun ikke har fått en oppvekst og en omsorg som er i tråd med det vårt samfunn har slått fast at barn skal ha. Flere virksomheter har ikke gitt tjenester i samsvar med lovkrav, står det i rapporten.
Også institusjonen Aleris Nymogården i Målselv i Troms får kritikk for sin håndtering av Ida. Det konkluderes med at jenta ikke fullt ut fikk den omsorg og hjelp hun hadde behov for ved Aleris Nymogården fordi de brukte for lang tid til å etablere en stabil omsorg rundt Ida.
Fylkesmannen mener også at det nødvendige og tette samarbeidet mellom institusjonen og barne- og ungdomspsykiatrien ikke har vært til stede, og at dette har gått ut over behandlingen av Ida. Dette er brudd på kravet til forsvarlig omsorg og samarbeid.
For dårlig samarbeid
Divisjonsdirektør i Aleris omsorg, Erik Sandøy, sier kritikken er berettiget, og at de tar den til etterretning. Han synes det er bra med slike rapporter, fordi det setter søkelyset på en del mangler i samspillet mellom forskjellige aktører i barnevernet.
– Det er veldig tydelig at de ikke har gitt et godt nok omsorgstilbud til Ida det første året. En sen form for begrunnelse er at vi ikke har fått en tydelig bestilling fra oppdragsgiverne, som er kommunen og Bufetat, sier Sandøy til NRK.
Han mener det er viktig å gi en klar bestilling, fordi det er der grunnlaget for behandlingsløpet ligger. Hvis ikke, blir tilbudet totalt sett mangelfullt, sier han.
– Det har vi erfart her. Det tok åtte-ti måneder før vi greide å dreide dette inn på den retningen vi ønsket å ha.
Aleris har helt konkret erfart at forholdet deres til psykiatrien ikke er tydelig og klar nok.
– Vi er nå i dialog med psykiatrien og flere samspillspartnere i forhold til helheten i barnevernet. Vi tenker det er et bra utgangspunkt for det videre samarbeidet, sier han.
– Forholdet vårt til psykiatrien er ikke tydelig og klart nok. Vi har nå satt i gang prosesser for å tidlig prate med ungdom. Vi tenker det er et bra utgangspunkt, sier divisjonsdirektør i Aleris, Erik Sandøy.
Foto: AlerisÅrevis med bekymringsmeldinger
Ida er født i 1998 i Haugesund. Da hun var to og et halvt år fikk barnevernet første gang bekymringsmelding, og i årene fram til Ida var 11 år fikk barnevernet i Haugesund opplysninger som reiste spørsmål om omsorgen for Ida var god nok.
Barnevernet lyktes ikke med å sette i verk alle tiltak de mente det var behov for. Man vurderte flere ganger å forberede en sak om omsorgsovertakelse, men saken ble ikke lagt fram for fylkesnemnda i Rogaland.
Flere tiltak ble iverksatt, slik som beredskapshjem og fosterhjem, før barnevernet bestemte at hun skulle flytte til akuttinstitusjon i Bergen. Deretter startet en rekke flyttinger mellom institusjoner på Vestlandet, før hun endte opp på Aleris Nymogården i Målselv i Troms.
Oppholdet på institusjonen i Troms endte i juni i år med at hun fikk flytte tilbake til Karmøy, i samarbeid med barnevernet der.
