Hver sving og hvert gangfelt langs skoleveien skal prentes inn i hukommelsen til Solveig Larne.
Syvåringen er sterkt synshemmet, men Vadsø kommune har lagt inn hjelpemidler langs skoleveien. Med hjelp av disse, og litt øvelse, kan hun gå trygt til og fra skolen.
Alternativet er å bli kjørt. Foreldrene sier den tilrettelagte skoleveien gir datteren en etterlengtet frihet.
– Det er kjempeviktig for Solveig at hun kan gå ute i Vadsø uten å måtte leie noen i hånden. Og for oss som foreldre betyr det mye at hun har mulighet til å være mer selvstendig, sier Elin Larne.
Solveig Larne kan så vidt skimte de røde stolpene langs skoleveien. De hjelper henne på rett vei.
Foto: Sidsel Vik / NRKViktig å tilrettelegge for skolebarn
Om lag 300.000 nordmenn sier de ser så dårlig at det får konsekvenser for hverdagslige gjøremål, viser data fra SSB. Nesten like mange oppgir at de er fargeblinde, og mange får også dårligere syn med alderen.
Sverre Fuglerud, samfunnskontakt i Norges Blindeforbund, sier de ikke har noen samlet oversikt over hvilke tiltak kommunene gjør for synshemmede. Samtidig har de mange eksempler på at alt ikke er som det bør være.
Skoleveien i Vadsø er et gledelig unntak, sier Fuglerud.
– Den tilrettelagt skoleveien er spesielt viktig. Da kommer skolebarn med synshemminger tidlig i gang med treningen som skal til for å bli selvhjulpen senere i livet, sier Sverre Fuglerud.
Med stokken sin kan Solveig kjenne betongflisene. De blir hennes «øyne» langs skoleveien
Foto: Sidsel Vik / NrkTilrettelegging allerede i barnehagen
Det eneste Solveig Larne oppfatter er lys og sterke farger. Derfor har Vadsø kommune satt opp røde stolper langs hele den tre kilometer lange skoleveien.
I tillegg er det lagt ned ledefliser i bakken i alle kryss og ved gangfelt. Med stokken sin kan syvåringen kjenne hvor hun må stoppe og svinge. Ved gangfelt er det også satt opp lyssignal som forteller kjørende at fotgjengere er på vei.
Allerede i barnehagen ble ute- og inneområdene tilrettelagt så Solveig kunne leke sammen med de andre barna. Vadsø kommune har derfor brukt flere millioner kroner for å gi henne friere lek, flere venner og en bedre start på livet som svaksynt.
Ifølge Elin Larne har det gjort at datteren er vant til å være i fysisk aktivitet sammen med andre barn.
(F.v.) Maureen Bjerkan Olsen, Synne Sandtrøen og Hege Igeland i Norges Blindeforbund i Finnmark, jobber kontinuerlig med å bedre forholdene for synshemmede i nord.
Foto: Mariam Eltervåg Cisse / NRKSkoleveien et eksempel for andre
Norges Blindeforbund Finnmark har aktivt støttet arbeidet med den tilrettelagte skoleveien i Vadsø.
Maureen Bjerkan Olsen, styremedlem i organisasjonen i Finnmark, er selv sterkt synshemmet. Hun sier det er viktig at synshemmede barn lærer seg gå uten at voksne er tett på hele tiden.
– Jeg skulle ønske det var flere som hadde en sånn vei til barnehagen eller på skolen. Det har med selvstendighet å gjøre. Den blir borte hvis det alltid er en ledsager med, sier Maureen Bjerkan Olsen.
Foreløpig er det godt å ha storebror med, men en dag får Solveig Larne friheten til å gå helt alene.
Foto: Sidsel Vik / NrkMange får glede av tilretteleggingen
Det er fagfolk i Vadsø kommune, foreldrene og opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste, Statped, som har jobbet fram tiltak så Solveig Larne kan ferdes trygt.
Rita Bakke, spesialpedagog i kommunen, sier dette er tilrettelegging mange får glede av.
– Solveig er ikke alene, det er flere barn og voksne i kommunen med ulike typer synshemminger og handikap, sier Rita Bakke.
Nå er treningen mot et mer selvstendig liv for 2.-klassingen godt i gang. Og en dag skal hun klare å gå den tilrettelagte skoleveien helt alene.
– Du ser hun øver seg. Tilretteleggingen gjør at hun kan gå mer selvstendig enn hun ellers ville ha gjort, sier Elin Larne.
- Les også: