Håper ikke varslingssaker gjør at unge velger vekk førstegangstjenesten

– Jeg har fått utrolig mange spørsmål av foreldrene mine, og kjæresten min sendte meg melding og spurte om alt gikk bra med meg.

Det sier bataljonstillitsvalgt i Sanitetsbataljonen på Setermoen i Troms, Thea Andresen.

Hun har forståelse for at det har kommet sterke reaksjoner i etterkant av NRKs avsløringer om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

– Det er veldig urovekkende at det er sånn, men selv har jeg ikke opplevd noe eller fått noen tilbakemeldinger fra mine medsoldater, sier Andresen.

Hun håper mangelen på varsler i sin bataljon betyr at seksuelle trakassering, overgrep eller mobbing ikke har skjedd.

– Min opplevelse er at Forsvaret er en veldig trygg plass å være. Jeg kan selvfølgelig bare snakke om mine erfaringer, men de har vært utrolig gode, sier Andresen.

Hun får støtte fra sin medsoldat og kompanitillitsvalgt, Hermann Storvik.

– For min del så er førstegangstjenesten noe jeg har hatt utrolig stort utbytte av. Dersom du har lyst til å dra i førstegangstjenesten, så anbefaler jeg det, sier han.

Men selv om verken Storvik eller Andresen ikke har vært utsatt for mobbing eller trakassering, har det vært flere varslingssaker i Forsvaret de siste årene.

Tirsdag møttes forsvarsministeren, forsvarsledelsen og tillitsvalgte til oppvaskmøte.

– Jeg opplevde det som et tillitvekkende og produktivt møte. Noe av utfordringene vi står overfor i Forsvaret ble adressert, og så kom det gode tiltak på bordet fra tillitsvalgte og andre i møtet, sier leder i Militært kvinnelig nettverk Amanda Bergh til NRK.

Hæren ansetter flere varslingsarbeidere

Hæren har allerede startet på konkrete tiltak for å forebygge og håndtere varslingssaker. Blant annet ansetter de nå to personer i faste stillinger i Hærstaben på Bardufoss. De får varslingssaker som arbeidsfelt.

De to skal ikke jobbe i et vakuum, men fungerer som limet i Hærens varslingssystem. De får støtte fra personal- og HMS-avdelinga.

– Hele hensikten her er å etablere et system som gjør at Hæren klarer å behandle saker på en enhetlig, forsvarlig og tillitvekkende måte, sier sjef for personellavdelingen i Hæren, oberst Svenn Egil Grøtte.

– Vi etablerer et system som skal støtte sjef Hæren og hans underlagte sjefer med å ivareta arbeidsgivers plikter, og samtidig ha et system som ivaretar involvert personell og varsler på kritikkverdige forhold på en strukturert og så profesjonell måte som mulig.

– Skal være trygt å varsle

Ifølge Grøtte er målet er å få et system som er tillitvekkende, og som gjør at terskelen for å varsle for særlig unge soldater er lav.

– Det er viktig å håndtere varslene på en god måte, men det er også viktig at vi får noe ut av varslene slik at vi blir bedre. Det er noe av hensikten med å varsle, og det skal være trygt å varsle, sier han.

De to som skal ha varsling som sin hovedarbeidsoppgave skal både jobbe for at varslingsterskelen senkes og forebyggende opp mot ledere, ansatte og soldater.

– Kan det at dere intensiverer varslingsarbeidet føre til flere varsler?

– Det er vanskelig for meg å vurdere om det blir flere eller ikke. Vi jobber forebyggende med et mål om færrest mulig varsler. Samtidig skal vi ikke være redd for å få varsler, da dette skal gjøre oss enda bedre og videreutvikle oss. Det er det som er viktig, sier han og understreker at de allerede ser resultater av det påbegynte arbeidet.

Tirsdag ble det også kjent at Forsvaret skal etablere en sentral varslingsenhet.

– Dette er et større prosjekt i Forsvaret. Nå jobber Forsvaret med sine tiltak hvor man skal komme ut med en organisering til sommeren. Vi er litt tidligere ute, så får vi justere ut fra det Forsvaret kommer med. Men jeg tror det helt riktig at Hæren har et eget varslingsmottak, sier Grøtte.

– Vi mangler et kontinuerlig fokus

Hovedtillitsvalgt i Luftforsvaret, Ingrid Furulund er fornøyd etter diskusjonsmøtet tirsdag formiddag, som forsvarsministeren hadde kalt inn til.

At det skal opprettes en sentral varslingsenhet, ser hun på som positivt.

I dag har alle grenene egne varslingsmottak og ulike praksis på hvordan man behandler varslingssaker.

– Vi har ulike ressurser i form av personell, noe som påvirker behandlinga og oppfølging av alle varslene som kommer inn. Nå får vi et mer helhetlig system som bidrar til at vi også kan lære av de erfaringene vi får, sier hun.

Furulund mener Forsvaret har for mange ledere som sitter inne med for liten kompetanse og erfaring når det gjelder saksbehandling av varslingssaker.

Hun syns det er veldig bra at avsløringene de siste dagene har satt fokus på disse problemstillingene.

– Opp mot mobbing og seksuell trakassering mangler vi et kontinuerlig fokus. Det er viktig å prate om dette og gi god nok opplæring. At soldatene vet hva mobbing og seksuell trakassering er, hva som er greit og å ha åpenhet om grensesetting, gode lagsamtaler, det klarer vi ikke helt i dag, sier Furulund.