Fra Tromsø til Queensland for 17 kroner

Året er 1873. Et førtitalls mennesker legger ut på sitt livs reise fra Tromsø. Ikke alle kommer fram, noen dør på den måneder lange overfarten til Australia. Men for en familie, familien Mathisen fra Tromsø, går det godt, viser brev som faren sendte hjem til kjente og kjære i Ishavsbyen.

Ugifte jenter fikk ekstrarabatt

Det er i den nye boka "Nedenunder og hjem" historien om blant andre familien Mathisen fra Tromsø blir kjent. Forfatteren er Fredrik Larsen Lund.

– De fleste av oss kjenner til den massive utvandringen fra Norge til Amerika fra midten av 1800-tallet til godt ut på 1900-tallet. Det man kanskje er mindre klar over er at mange tusen dro andre steder i verden, blant annet til Australia.

Fredrik Larsen Lund er historiker og tidlig journalist og mer enn vanlig interessert i Australia, der han også har studert. Det var bakgrunnen for at han fikk lyst til å grave i disse utvandrerhistoriene og få dem fram i lyset. I en masteravhandling skrev han om de som reiste til Queensland fra Norge, flere hundre nordmenn, på rabatterte billetter.

De subsidierte billettene fungerte som et lokkemiddel for å få folk til å reise til dette ukjente hjørnet av Australia. Definerte grupper var spesielt ønsket, særlig unge, friske folk som kunne tenkes å ville bryte nytt land og slå seg ned som bønder. Også kvinner var mangelvare.

Derfor kunne ugifte jenter i 1873 reise fra Tromsø til Australia for fire speciedaler og 40 skilling (litt over 17 kroner), skriver Larsen Lund i boka.

Australia så uendelig langt unna

Larsen Lund bet seg særlig merke i en gruppe som kom fra Tromsø, en by som da hadde om lag 5000 innbyggere. 44 mennesker, hvor sju familier etablerte seg i Queensland i 1873. Larsen Lund syns den delen av historien er ekstra spennende.

– Hvis vi går tilbake til 1873, og tenker at vi befinner oss i Tromsø, så er Australia så uendelig langt unna. Mange dro til Amerika, og Tromsø var en sjøfartby, så man var ikke ukjent med verden rundt seg. Men å dra til et sted 15000 km unna, helt på andre siden av jordkloden, det er en ekstra utfordring, sier han.

På den tiden hadde Tromsø bare hatt telegraf i fire år, og det tok en uke med dampskip til Kristiania.
– Det er nesten umulig å forestille seg hvor langt unna Queensland var, at noen brøt opp her fra for å starte et nytt liv der ned er veldig fascinerende, sier han.

Annonse fra lokalavisen Tromsø stiftstidende:

«Australiapassagerer som ville afreise til Qveensland med første Skib iaar fra Hamburg omkring den 24de Marts, maa tegne sig inden Lørdag og afreise herfra den 6te Marts. »

Men Mathisen-familien var ikke de eneste og blant annet ble det etablert en liten norsk koloni i Bloomfield i Queensland. Iver Osmundsen fra Skudeneshavn ble ifølge boka den første europeiske som fikk tildelt tomt her. Et år etter ankomsten fikk han resten av familien med seg.

Ishavsskipper Mathisen utvandret

I boka skriver Larsen Lund om ishavsskipper Jacob Mathisen og hans kone Ane Katrine. De var begge kommet over fra Finland og Sverige, og giftet seg i Norge og bodde i Nordre Standsgade ved Tromsø havn da de bestemte seg for å utvandre til Australia.

I Queensland slo de seg ned nordøst i Townsville.

– Her var det tropisk klima, helt annerledes enn i Nord-Norge, det var et sted der aboginerne hadde bodde i 50 000 år og var i ferd med å bli feid til side av den hvite manns kolonialisering, sier Larsen Lund.

Noen av dem som reiste fra Tromsø kom aldri fram, fire døde under overfarten eller like etterpå.

Etterkommere har fortsatt kontakt

– Men for Jacob Mathisen og familien gikk det bra. De kom seg levende og friske i land, og ut fra det jeg har klart å bringe på det rene gikk det ganske bra med dem og det finnes i dag etterkommere i Australia, sier Larsen Lund.

Noen dager etter ankomsten skrev Jacob et brev hjem til Tromsø.

Fra boken: «Vi har det godt her,» beroliget Jacob sine lesere hjemme i Ishavsbyen. Brevet var en slags første tilstandsrapport fra det nye livet i det fjerne Queensland. Han forteller om gode arbeidslønner og for øvrig mange dagligdagse forhold: Klærne vaskes i kaldt vann fordi de tørker raskt i solen. Såpe, vaskepulver og tøy koster det samme som i Norge, men varene er bedre. Om søndagene spaserer de fleste fruer rundt i silkekjoler, og også mennene går fint kledd. Fattige finnes ikke.»

Larsen Lund har også hatt kontakt med etterkommere som har stilt materiale disponibel. Han vet at det har vært kontakt mellom etterkommere i Australia og slekt i Norge og i Tromsø.

Men det gikk ikke like bra med alle, noen kom ikke gang fram. Noen mistet barn, i noen familier døde mannen.

– Men det er en myte at utvandring var veien til suksess og tykke lommebøker, sier Larsen Lund.