Hopp til innhold

Tidligere grensekommissær om grensegjerdet: – Symbolpolitikk og et gufs fra fortiden

Tidligere grensekommissær Ivar Sakserud går hardt ut mot regjeringens ståltrådgjerde på Storskog. Han karakteriserer gjerdet som symbolpolitikk og et gufs fra fortiden.

Ivar M. Sakserud

Ivar Sakserud var Norges grensekommissær i Kirkenes i nesten seks år og hadde nær daglig kontakt med russiske grensemyndigheter i FSB. Han slakter regjeringens beslutning om å bygge grensegjerdet på Storskog.

Foto: Amund Trellevik

– Ut ifra det jeg kan om den grensa, etter nesten seks år som grensekommissær og nesten tre år stasjonert som befal på grensa før det, klarer jeg ikke å se hva man skal ha igjen for byggingen – utover å muligens tilfredsstille noen krav fra Schengen.

– Men hva i all verden, 200 meter med gjerde på ei grense som er 196 kilometer lang. Hva er meningen med det, det klarer jeg ikke å se, sier Sakserud.

Massiv kritikk mot gjerdet

Fram til mai 2014 var Sakserud grensekommissær i Kirkenes og norske myndigheters kontaktpunkt overfor russiske grensemyndigheter, FSB.

Setter opp gjerde

I forrige uke startet byggingen av det 200 meter lange ståltrålgjerdet på grensen mot Russland.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Sakserud går nå hardt ut mot regjeringens ståltrådgjerde på Storskog.

Forrige uke startet arbeidet med det 200 meter lange og 3,5 meter høye gjerdet. Reaksjonene har ikke latt vente på seg:

Sakserud er enig med kritikken som er kommet.

– Det er ikke bare mellom Norge og Russland man setter opp gjerder. Det skjer over hele Europa. Men for de som har bodd i Kirkenes de siste 30-40 årene så er det å sette opp høye gjerder og stenge grensen et skritt tilbake med tanke på den politikken som er blitt ført, sier Sakserud og legger til:

– Jeg er betenkt over symboleffekten dette gir. I mange år har vi jobbet politisk, men også gjennom folk til folk-samarbeidet for å åpne denne grensen. Et gjerde gir et signal og jeg mener det gir et dårlig signal, sier Sakserud.

Ivar Sakserud

Ivar Sakserud var i seks år Norges grensekommissær. Her sammen med den russiske grensekommissæren Vitalij Mikhailov i 2013.

Foto: Ole-Tommy Pedersen/Finnmarken

Ulovlige passeringer et ikke-problem

Sakserud sier at ulovlige grensepasseringer aldri har vært et problem på den norsk-russiske grensen.

– Hvor mange ulovlige grensepasseringer var det i løpet av dine seks år som grensekommissær?

– Om vi snakker om reelle ulovlige grensepasseringer, og ikke turisttull som vi hadde oppe i Grense Jakobselv, så snakker vi om et eller to tilfeller på seks år. Resten var det jeg kaller for tullball, ved at det var noen ute i havet som kryssa over grensa inn til Russland og tilbake.

– Så det er ikke et stort problem at personer tar seg ulovlig inn i Norge fra Russland?

– Nei, det har aldri vært noe problem i det store og hele, sier Sakserud.

Grensekommisæren ble ikke spurt

NRK har vært i kontakt med nåværende grensekommissær Roger Jakobsen. Han opplyser at Grensekommissariatet ikke er spurt om råd før beslutningen om byggingen av gjerdet ble tatt.

– Det var min jobb å overbringe beskjed til russisk part om at gjerdet ble bygget. Russerne hadde ingen innvendinger mot dette.

– Burde grensekommissæren, altså du, vært tatt med på råd før et slikt gjerde ble besluttet bygget?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Jakobsen.

– Alle passerte lovlig

Sakserud understreker at alle asylsøkerne som kom over Storskog i fjor krysset grensa på lovlig vis.

– De 5.500 som kom over og ba om asyl henvendte seg til mottaksapparatet på norsk side. Og ble registerert. Det var ingen av dem som kom ulovlig inn i Norge.

– Men om de hadde en reell grunn til å komme som flyktninger må andre, som UDI, vurdere. Men de kom uansett den vanlige veien til Norge, sier Sakserud.

Flyktninger på Storskog

Nesten 5.500 personer kom over grensa fra Russland på Storskog og søkte om asyl i Norge i fjor. Alle krysset grensa på lovlig vis, sier Sakserud.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Flere nyheter fra Troms og Finnmark