Hopp til innhold

Tidligere generalløytnant ønsker Nato-baser nært grensen: – Vil øke spenningen til Russland

Tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug vil ha flere Nato-styrker i Finnmark. Det er ikke rett vei å gå for å avskrekke russerne, mener hans tidligere kollega, Robert Mood.

Det var vått og tungt da norske, finske og amerikanske soldater øvde i finske Sarriojärvi. Nærmere 750 soldater deltok.

FELLES ØVELSER: Det var vått og tungt da norske, finske og amerikanske soldater øvde i finske Sarriojärvi i sommer. Nærmere 750 soldater deltok i øvelsen, knappe 90 kilometer fra Finlands grense til Russland.

Foto: Frode N. Børfjord / NRK

– Det Russland vi ser etter 24. februar viser seg å være risikoorientert og svært aggressiv i sin krigspolitikk. Jeg er usikker på hvordan Russland vil utvikle seg fremover og det betyr at vi trenger støtte til å avverge et angrep i fremtiden.

Det sier tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug til Helgemorgen på P2 og NRK1 søndag.

En ny avtale gir USA bruksrett til områder ved Sola og Rygge flyplass i Sør-Norge, Evenes Lufthavn i Nordland og marinebasen i Ramsund i Troms.

Dalhaug tar nå til orde for å endre norsk basepolitikk og dermed åpne opp for at USA og Nato kan få komme helt nær den russiske grensa i Finnmark.

– Dersom Norge og Nato etablerer baser og bygger opp styrker i Finnmark, vil nok dette heller bli oppfattet som en uakseptabel taktisk trussel mot det strategisk viktige russiske baseområdet, sier tidligere generalkollega i Forsvaret, Robert Mood.

Dalhaug ser på sin side for seg at det kan gjøres på lignende måte som i Baltikum. Der er også Norge er en del av Nato-styrkene i Litauen.

– Nato vil ha fremskutt forsvar i Østersjøen, og alle Nato-land der har et betydelig grensenært forsvar, men opp til Kirkenes er det ingen allierte styrker, utdyper Dalhaug, som først lanserte idéen i Dagens Næringsliv.

Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant

Arne Bård Dalhaug mener Norge bør slippe USA og NATO helt nært opptil grensa til Russland.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

– Vil bare øke spenningen

– Å gjøre dette om til en debatt om amerikansk tilstedeværelse er endimensjonalt og vil bare øke spenningen i nord. Det er mye annet vi heller må snakke om enn amerikanske baser i Finnmark, sier Robert Mood.

Les også Flere og større hærøvelser på Nordkalotten

Soldatene Tia Strømmesen Skålvoll fra Bodø og Sander Nesbø Sælensminde fra Bergen var en knapp uke på Garnisonen i Porsanger før de ble sendt rett på felles forsvarsøvelse i dype finske skoger. - Slitsomt, men interessant og krevende sier soldatene etter å ha blitt "truffet" av fiendtlig artillerild.

Mood presiserer at de er enige om at Norge må avskrekke Russland, det vil si å hindre krig. Men han mener det er langt fra sikkert at militær styrkeoppbygging nært grensa i Finnmark vil gjøre den nordligste delen av landet vårt tryggere.

Mood mener Norge bør være varsomme med å unødig provosere den store naboen i øst, som er svært opptatt av hva – og hvem – som befinner seg langs grensene deres.

Direktesendt program hver lørdag og søndag formiddag, med aktuelle temaer, samtaler, dybde og refleksjon.

Basepolitikk var tema i søndagens «Helgemorgen». Diskusjonen kommer en halv time ut i programmet.

Mener Norge må rydde i eget hus

I en kronikk i Aftenposten utdyper Mood hvordan avstanden mellom de ulike basene har blitt enda viktigere etter Sovjetunionens kollaps og konflikten i Svartehavet, og at det dermed vil være umulig å beskytte Finnmark uten beskytning.

Derfor mener han at det viktigste nå er å satse på videreutvikling av det norske forsvaret, samt heimevernet i Finnmark.

– Nato-medlemskapet og USA er allerede en sovepute for norske politikere i dag. Vi holder ikke orden i eget hus. Vi kunne gjort mye mer for omtrent samme sum penger som vi bruker, sier Mood.

– Det norske forsvaret er bortimot irrelevant i en stormaktskonflikt, sier den tidligere generalløytnanten.

Tidligere generalløytnant Robert Mood

Robert Mood er pensjonert generalløytnant i Forsvaret og mener politikerne må tenke nytt etter krigen i Ukraina, men at man ikke unødig bør provosere Russland.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Norge har aldri delt landgrense med et annet land i Nato. At Sverige og Finland nå har søkt om Nato-medlemskap endrer dermed mye.

Brigader Eystein Kvarving, som er forsvarssjefens kommunikasjonssjef, har tidligere uttalt til NRK at forsvaret av den skandinaviske halvøy nå må sees på en helt annen måte.

NRK har vært i kontakt med forsvarsdepartementet om denne saken. De har ikke anledning til å kommentere saken søndag.

Les også Dronning Sonja padlet langs grensen til Russland

Dronninga Sonja holdt pressekonferanse om reisen i Finnmark.

Ruster opp i nord

En drøy måned etter at krigen startet, ba regjeringen om en ekstrabevilgning på 3,5 milliarder kroner for å styrke forsvaret i nord. Statsministeren understreket i Stortinget at dette er nødvendige tiltak for å stå bedre rustet mot et uforutsigbart og aggressivt russisk regime.

Det er foreløpig ingen planer om å skrote den 73 år gamle erklæringen om at Norge ikke skal ha «baser for fremmede makters stridskrefter» på norsk jord.

Derfor er det viktig å ta debatten nå, og få folk til å bli værende i Finnmark, mener de tidligere generalløytnantene.

– Det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for at Finnmark lever med levende lokalsamfunn. Sørge for at det er bosetting der og at nyutdannede folk fra Oslo har lyst til å flytte opp og leve der, sier Robert Mood.

– Distriktspolitikk er også sikkerhetspolitikk. Vi har alltid lagt det til grunn for å få folk til å være på Svalbard. Et typisk eksempel på hvor man har vært villig til å bruke både skatte- og avgiftspolitikken på en måte som ville vært utenkelig på fastlandet, sier Arne Bård Dalhaug.

Les også Auka press på å stengje russiske fiskarar ute frå norske hamner

Det russiske fiskefartøyet Borey