Russland kan nå treffe mål med stor presisjon i hele Norge med konvensjonelle våpen, enten fra eget område eller fra fly og fartøyer i internasjonalt farvann.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Norge må vurdere å anskaffe samme våpentype for å kunne svare med angrep mot russiske mål.
– Dette er en utvikling som vil måtte få konsekvenser for hvordan vi tenker rundt sammensetning og bruk av vårt eget forsvar, sier Sverre Diesen.
Påvirke fra avstand
Russland har produsert et bakkebasert Iskandermissil som kan brukes både for konvensjonelle våpen og atomvåpen.
– Og så har de utvikla en rekke nye langdistanse kryssermissiler som kan sendes fra fly, båt og delvis også fra land, sier Tor Bukkvoll.
Han er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, og mener utviklingen har gått fort siden 2008.
– Vil en eventuell ny krig bli annerledes med de nye våpnene?
– Ja, det tror jeg. Særlig fordi man med denne typen våpen kan påvirke en politisk motstander militært uten å ha bakkestyrker inn på motstanderens område, sier Bukkvoll.
En slik tenkt situasjon kan være at Russland bruker de nye våpnene for å presse alliert og norsk militær aktivitet ut av Finnmark, ifølge en sentral militær planlegger.
Redaktør av tidsskriftet Militærteknikk, Bjørn Domaas Josefsen, mener Norge er ekstra utsatt for de nye våpnene, fordi de kan ødelegge infrastruktur.
– I Nord-Norge er det en vei og en kystled. Hvis denne ødelegges slik at hærstyrker ikke kommer seg nordover, har Norge et stort problem, sier Bjørn Domaas Josefsen.
– Umulig å beskytte alt
Ørlandet hovedflyplass med de nye jagerflyene har luftvern og andre tiltak for å beskytte flyene. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener de nye våpnene likevel også er en trussel mot Ørlandet.
– Det er absolutt en trussel som må tas alvorlig. Men jeg tror kanskje ikke at det største problemet er en flystasjon. Der kan vi tross alt konsentrere mye luftvern, i tillegg til at flyene kan flyttes til andre baser, eventuelt utenfor Norge, sier Diesen.
– Vanskeligheten kan vel så gjerne være på andre områder, for eksempel kritisk infrastruktur der det er umulig å beskytte alt.
– Er den største utfordringen med langtrekkende presisjonsvåpen at man bør beskytte veldig mange mål og at det mer eller mindre er praktisk umulig?
– Ja, det er nokså presist sagt.
I strategien, beskriver Diesen, snakker man om «deterrence by denial», avskrekking ved å nekte motparten å ta ut et mål, til forskjell fra «deterrence by punishment», avskrekking ved å gjengjelde.
– De neste fem til ti årene kommer det til å bli en diskusjon om Norge er moden for å ta konsekvensene av det, og gjøre oss mindre sårbare ved å ha samme type våpen selv, mener han.
Vil få store konsekvenser
Diesen mener de nye russiske langdistanse presisjonsvåpnene vil få stor betydning for Forsvaret.
– Vi har nok bare så vidt begynt å tenke på hvilke konsekvenser dette vil få for oss, sier Diesen.
Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra Forsvarsdepartementet. Seniorrådgiver Marita Hundershagen skriver i en e-post at departementet eventuelt vil gjøre det etter publisering.