Hopp til innhold

Tidligere EU-topp: – Norge bør fornye Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten er gammeldags og ulike tolkninger skaper spenning. Nå bør Norge ta initiativ til å revidere den, mener Diana Wallis, tidligere visepresident i Europaparlamentet.

Diana Wallis

FORNY SVALBARDTRAKTATEN. Tidligere visepresident i Europaparlamentet Diana Wallis mener Norge bør fornye Svalbardtraktaten. Den er gammeldags mener hun.

Foto: NTB scanpix

– Norges syn er åpenbart uklart, og har blitt utfordret fra tid til annen. Den siste hendelsen med krangel om snøkrabbe viser at det er en underliggende spenning eller uenighet rundt temaet, sier Wallis:

– Svalbardtraktaten er gammeldags og Norge bør ta initiativ til å revidere den.

Spania, Storbritannia og Russland er noen av landene som gjentatte ganger har flagget misnøye og uenighet med Norges syn på Svalbardtraktaten. Den siste tiden har også Latvia og EU utfordret Norge over retten til snøkrabbefangst. Men Norge vil ikke gi bort en eneste krabbe til Europa.

Norge har gjort en god jobb, men ...

Den tidligere EU-toppen mener Norge har gjort en god jobb med å følge opp Svalbardtrakaten. Traktaten i seg selv syns hun også er god med tanke på at den ikke har vært forandre siden den trådte i kraft i 1920.

– Ideene den inneholder med lik rett til ressursutnyttelse mellom traktatlandene, og beskyttelse av miljøet er bemerkelsesverdig med tanke på at den ble til før 1. verdenskrig, sier Wallis.

Snøkrabbe

STOR INDUSTRI. Snøkrabben kan bli like verdifull som torsken spår forskerne, og på Svalbard håper man den kan veie opp for mindre gruvedrift.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

For det er ikke som en kritikk av Norge hun mener traktatens bør revideres, men heller for å sette en stopper for gjentatte konflikter om teamet.

– Jeg tror det vil være best for alle parter om man satt seg ned og lagde en traktat som er mer i tråd med tiden vi lever i, sier Wallis.

De gjentatte konfliktene rundt Svalbard kommer av at Norge mener traktaten bare gjelder rundt 22 kilometer ut fra land på Svalbard, og at resten er norsk kontinentalsokkel. Det betyr at traktaspartene ikke har lik rett til å utnytte ressursene utenfor, og det er mange uenig i: De mener det er snakk om Svalbards kontinentsokkel.

Aner ikke hvem som tjener på det

Havrettsekspert Øystein Jensen har tidligere sagt til NRK at det ikke er sikkert noen domstol kan behandle dette spørsmålet. Men Wallis tror man havner i retten før eller siden, om man ikke gjør grep.

– Jeg tror begge sider potensielt har ting å tape eller vinne, men før man begynner å prate om det vet man ikke. Jeg kan ikke forutse utfallet, men enten snakker man om det ellers så havner man i internasjonal domstol, sier Wallis.

Utenriksdepartementets talskvinne Kristin Enstad svarer i en kort mail til NRK at «Revidering av Svalbardtraktaten er ikke en relevant problemstilling».

Wallis mener dagens stridstemaer ikke ble forutsett da traktaten ble laget, og hun tror ikke Norge gjør lurt i å si at alt er bra som det er.

– Det er helt tydelig at ikke alt er greit som det er.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark