Søndag ble det kjent at Russland holder på med en stor militær opprustning på Kolahalvøya. Over et stort område har det dukket opp nye militærleirer, som ikke tidligere har vistes på Google Earth.
Her lagres det ifølge The Barents Observer både atomraketter og langdistanse kryssraketter. Det forsterker Russlands militære slagkraft, få mil unna norskegrensen.
Redaktør Thomas Nilsen fortalte til NRK mandag at han trodde vi var vitne til en «Kald Krig 2.0». Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier de følger med på utviklingen.
– Det er en bekymringsfull sikkerhetssituasjon, og vi ser det eskalerer, sier han til NRK.
– Buffersone
Bakke-Jensen var tirsdag på Army Summit 2018, et toppmøte for Hæren. Her deler ulike Nato-land erfaringer og diskuterer hvordan de skal samhandle på best mulig måte.
Og det er nettopp samarbeidet med Nato det pekes på, når Russland stadig viser sterkere muskler og kraft.
Forsvarsministeren brukte store ord da han fortalte om opprustning av landforsvaret i nord. En som likevel ikke er fornøyd, er tidligere sjef for Etteretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.
Han understreker først og fremst at Russland ikke utgjør noen trussel mot Norge i dag.
Men i et tenkt tilfelle der det oppstår en krisesituasjon mellom Russland og Nato, så vil Finnmark ligge utsatt til. Det er fordi Russland ikke vil ønske å risikere at Nato opererer så nærme Kolahalvøya, der Russland har både atomubåter og støttebasene til disse.
Det er først når og i en situasjon der Russland aktiverer bastionforsvaret at Russland kan være en trussel mot Norge, og Finnmark.
– Det er ikke snakk om en ideologisk motivert eller aggressiv operasjon, men utelukkende for å etablere en buffersone, sa Grandhagen.
– Har situasjonsforståelse
I Etteretningstjenestens årlige trusselvurdering ble ikke Russland nevnt som en militær trussel mot Norge, noe forsvarsministeren fastholder. Bakke-Jensen er tydelig på at Norge nå bygger et troverdig nasjonalt forsvar, og er en troverdig partner av Nato.
– Vi bruker mye ressurser på å ha en god situasjonsforståelse i nord, og det er viktig for oss å være helt sikker på hva som skjer der oppe. Både for å unngå misforståelser, og for å være klare hvis vi trenger det, sier Bakke-Jensen.
Tidligere E-sjef Grandhagen på sin side mener Forsvaret forsøker å avfeie risikoen.
– Vi kan velge å overse realitetene. Men det vil i mine øyne være ganske uansvarlig. Uansett hvor vanskelig det måtte være å forsvare Finnmark, er enhver stat forpliktet til å forsvare sitt territoriums integritet og befolkning, sier Grandhagen, før han legger til:
– Folk i Finnmark har like stor rett til beskyttelse som innbyggerne i tettere befolkede områder av Norge.
NRK har endret deler av denne teksten etter publisering, etter at enkelte avsnitt ga et feilaktig bilde av hva intervjuobjektene formidlet på Army Summit-konferansen i Oslo.