Piller mot depresjon og angst går opp i Norge – bortsett fra i dette fylket

I resten av landet har man ligget stabilt, eller har hatt en økning, på bruken av antidepressiver, men den har gått ned i Troms og Finnmark i aldersgruppen 15–19 år. Det viser tall fra Reseptregisteret.

– Det er jo selvfølgelig bra. Så lenge man ikke bruker andre ting som hasj eller alkohol i stedet, sier 16 år gamle Thea Pettersen ved Alta videregående skole.

Skolevenninna Emma Larsen er skeptisk til at unge skal løse problemene sine med medisiner.

– Jeg ville heller ha prøvd å prate med noen, sier 17-åringen.

Fra 2011 og frem til 2016 steg bruken av antidepressive medisiner i aldersgruppen 15–19 år i Troms og Finnmark, som i resten av landet.

Men fra 2017 gjorde kurven en markant vending. Sammenligner man tallene fra 2016 og 2020 ser man et fall på hele 23 prosent.

Endret rutiner etter selvmord

Et selvmord i 2017 kan være en årsak til at de som behandler barn og unge i Finnmark er blitt mer restriktive med å ty til reseptblokka.

I 2017 fikk barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Alta kritikk fra Fylkesmannen for ikke å ha fulgt opp en 13 år gammel jente godt nok etter at hun hadde fått utskrevet to ulike antidepressiver.

Noen av bivirkningene av medisinene er selvmordstanker. Fire uker etter at jenta fikk utskrevet medisinene, tok hun livet sitt.

I ettertid endret BUP Alta sine rutiner. I et brev til Fylkesmannen i Finnmark, omtalt av Altaposten, kom det frem at BUP hevet terskelen for når medisiner skulle gis.

Fylkeslege i Troms og Finnmark, Anne Grethe Olsen, vedgår at den tragiske hendelsen kan ha påvirket tallene. BUP Alta har et stort opptaksområde og endringer her vil kunne påvirke tallene for hele fylket.

– Alvorlige hendelser og klagesaker påvirker jo tjenestetilbudet, ettersom de får i oppdrag å se på egne rutiner og pålegg om å endre dem, sier Olsen.

– Hva får de i stedet?

Bruken av antidepressiver til unge er omdiskutert. Leder i Norsk psykiatriforening Lars Lien bekrefter at unge kan ha bivirkninger som økt selvmordsfare når de bruker disse medisinene.

– En annen ting er at effekten på unge er usikker. Derfor er det som et utgangspunkt bra dersom man finner andre måter å behandle unge på, sier Lien.

Selv om han mener det er positivt at behandlere evner å se på egne rutiner etter en alvorlig hendelse, er han samtidig betenkt. Frykten er at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha.

– I dette tilfellet handlet det om manglende oppfølging. Så det rette er ikke nødvendigvis å kutte ut medisin, men å følge opp og sikre pasienten for å unngå selvmord, sier han.

En annen ting er ventetiden for å komme inn til en behandler. Mens køene til BUP er lange i hele Norge, er de lengst i Finnmark. Det viser ferske tall fra Helse Finnmark.

Der må barn og unge som trenger å komme i kontakt med BUP vente i snitt i 71 dager. Det er dobbelt så lenge som målet på 35 dager.

– Det er stort sett BUP som skriver ut antidepressiver til barn og unge, og når ventetiden er lang, blir det færre som får medikamentell behandling, sier Lien.

Mangel på fagfolk

Både Lien og fylkeslege Olsen tror mangel på fagfolk spiller inn på hvilken hjelp som gis.

– Det vi ser er at psykologbemanninga i nord er dårligere enn i resten av landet. En av tre kommuner i Nord-Norge står uten kommunepsykolog, og i Finnmark står halvparten av kommunene uten psykologer, sier Olsen.

I tillegg er mangelen på både fastleger og helsesykepleiere prekær.

Tone Dervo leder helsesykepleiertjenesten i Alta kommune. Hun bekrefter at det er mange unge som trenger noen å snakke med.

– Nesten uansett hvor mye vi er til stede på skolene, så klarer vi ikke å dekke behovet, sier Dervo.

Hun mener kommunen trenger flere lavterskeltilbud for unge.

Jentene ved Alta videregående skole mener nett-tjenester kan være én måte å møte de unge på.

– Det er lettere å åpne seg på nett. Samtidig kan du gå inn der når du selv har behov, sier Rebekka Arnesen.

Kraftig økning etter covid

Tallene fra reseptregisteret viser at i landet som helhet er det i hovedvekt jenter som får utskrevet antidepressiver. Dette gjenspeiler seg også i Ungdata-undersøkelsene. Helt siden de første rapportene kom på 90-tallet, er det flest jenter som rapporterer at de sliter.

– Men man kan ikke konkludere med at det er flere med psykiske lidelser, for dette er egenrapporterte plager og ikke diagnoser, sier Olsen.

Etter covid-pandemien har henvendelsene til barne- og ungdomspsykiatrien på landsbasis økt med 25 prosent, ifølge Lien. Han mener det må tenkes nytt for å få de unge raskere inn i rett hjelpetiltak.

– Hvis man eksempelvis mistenker ADHD, bør man komme rett til lege, uten å måtte gå til seks ukers utredning hos sykepleier først. Det er mulig å jobbe annerledes, selv om behovet er større, sier Lien.

– Det går over

Lien er klar på at spennet blant de som trenger hjelp er stort. Noen har behov for fagfolk til å bearbeide alvorlige traumer, mens andre kan ha nytte av en god samtale med en de kjenner.

Det siste mener han ikke må undervurderes.

– Det er kjempeviktig. Det er nesten blitt en trend å beskrive sine psykiske plager, men jeg tror det er viktig å si til de unge at dette går greit og det går over for de fleste, sier Lien.

– Det gjelder å ha litt is i magen. Og dette gjelder også for foreldre og lærere.

Emma, Rebekka og Thea mener de fleste unge vil ha nytte av å lette sitt hjerte til en de stoler på.

– Det viktigste er å ha noen å snakke med, sier Thea.

– Trenger det å være en med utdanning?

– Nei, det trenger bare å være en som bryr seg, sier Rebekka.

Les også Fant store helsemessige fordeler med å tilbringe tid ute i naturlig lys