Tar grep for å sikre olje- og gassplattformer mot cyberangrep

Tenk deg følgende scenario:

Du er prosessoperatør på en av landets gassplattformer. Dataskjermene foran deg viser strømmen av gass som kommer inn fra havbunnsfeltene. På en annen skjerm ser du hvordan lagrene med gass fylles opp.

Så fryses bildene, og du kan ikke lengre styre funksjonene som kontrollerer milliardverdiene som overvåkes via skjermene. Det er ikke strømbrudd som er årsaken. Det er ukjente gjerningspersoner som har tatt over datanettverket du er en del av.

Nei da, det har ikke skjedd. Likevel er det vanskelig for norske myndigheter å se bort fra skrekkopplevelser som dette.

Økt beredskap

Nylig leverte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en rapport som understreker at norsk olje og gass har en sikkerhetspolitisk verdi for Russland.

Aud Nistov er fagsjef for HMS og standardisering i organisasjonen Norsk Olje og Gass.

– Vi har over tid vært kjent med at det er en høy etterretningstrussel mot vår bransje. Vi er også kjent med at trusselbildet har økt på grunn av krigen i Ukraina, basert på trusselmeldingen som PST kom med 8. mars, sier hun.

Fram til krigsutbruddet i Ukraina 24. februar, sto Russland for 41 prosent av gassleveransene til Europa, mens gass fra Norge utgjorde 24 prosent, forklarer Nistov.

– Hvis det skjer noe med de russiske gassleveransene vil jo bidraget fra nord være viktigere for Europa, understreker hun.

Krisesituasjon

I 2018 publiserte Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) en rapport med utgangspunkt i digitale sabotasjeangrep mot norsk petroleumssektor. I et eget avsnitt fremheves risikovurderingene i en krisesituasjon:

• Norges olje- og gassleveranser til Europa kan – i en internasjonal krisesituasjon – bli utsatt for angrep som er av en helt annen størrelsesorden enn de digitale angrepene som offentlig og privat sektor opplever daglig.
• Slike angrep kan ha som formål å stanse eller forpurre den fysiske leveransen av olje og gass, og vil dermed ha direkte konsekvenser utenfor det digitale domenet.
• Dette vil kunne ha både økonomiske, sikkerhetspolitiske og miljømessige implikasjoner.

Equinor skriver i en e-post til NRK at de følger utviklingen tett. Selskapet er i løpende kontakt med sikkerhetsmyndighetene, samarbeidspartnere og leverandører om risikovurderinger og sikkerhetstiltak.

Mer gass fra Melkøya

I midten av mai vil gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest bidra med råstoff til de norske gassleveransene mot Europa. Anlegget har hatt produksjonsstans siden september 2020 etter en brann.

– Vi jobber hele tiden med sikring mot mulige datainnbrudd. Vi har iverksatt tiltak og forsterket beredskap etter hvert som situasjonen i Ukraina har utviklet seg. Av hensyn til sikkerheten, ønsker vi ikke kommentere hvilke konkrete tiltak vi gjør i denne situasjonen, sier kommunikasjonssjef i Equinor, Eskil Eriksen.

Vår Energi er operatør for det eneste, oljeproduserende feltet i Barentshavet, Goliat-feltet. Selskapet bekrefter at de har økt beredskapen, blant annet knyttet til datasikkerhet. Utover dette ønsker de ikke å komme inn på konkrete forhold til hvordan man garderer seg mot dataangrep, nettopp av sikkerhetshensyn.

Cyberangrep

PST har skrudd opp trusselnivået etter krigsutbruddet i Ukraina.

– Olje og gass har sikkerhetspolitisk verdi for Russland, i tillegg til den rent økonomiske. Som en viktig konkurrent til Russland som olje- og gassleverandør, kan Norge både styrke Europa og svekke Russland gjennom kjøp og salg av olje og gass. Det øker etterretningstrusselen, skriver PST i sin pressemelding om etterretningstrusselen fra Russland.

Utsatt bransje

Hos Norsk Olje og Gass understreker Aud Nistov at tilbakemeldingene fra PST har ført til økt bevissthet hos petroleumsbransjen i forhold til dataangrep.

– Hvilken type informasjon er det norsk petroleumsvirksomhet har som Russland hypotetisk kan være ute etter?

– Vi er en viktig gassleverandør til Europa. Da kan det ha en viss verdi å ha kunnskap om disse leveransene, og forhold knyttet til posisjoner og politikk relatert til nettopp dette, sier Nistov.

• LES OGSÅ: Flere selskaper vil bli elektrisk – kan øke strømprisene i nord
• LES OGSÅ: Hvordan ser Russland på oss?