Tana-fiskerne tapte rettssak mot staten

Avtalen om fordelingen av laksen mellom Norge og Finland har skapt raseri blant dem som har fiskerett i Tana. Men i retten kom de ingen vei.

Garnfiske i Tana

TAPTE: Lokale fiskere har blitt hørt på lovlig måte i jobben med å lage nye fiskeregler, fastslår tingretten.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Rettighetshaverne i Tana gikk til sak mot staten for å få kjent forskriftene om laksefisket ugyldig.

I dag kom dommen fra Øst-Finnmark tingrett: Saksøkerne har tapt saken fullstendig.

Rettssaken ble varslet allerede dagen etter at Stortinget sluttet seg til avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. Elva danner grense mellom de to landene over en strekning på 260 kilometer.

Urfolksretter

Saksøkerne mente at avtalen gikk ut over lokalbefolkningens fiskerett ved at finske hytteeiere ble kraftig favorisert i de nye bestemmelsene.

De mente også at de ble hindret i å være med på å utforme de nye reglene. Det var et brudd på både norske lover og folkeretten, hevdet saksøkerne.

De påberopte seg ILO-konvensjonen om urfolk og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Avtalen med Finland ble gjennomført i tre norske forskrifter. Alle måtte kjennes ugyldige, krevde rettighetshaverne. De er organisert i Laksebreveiere i Tanavassdraget.

Trengte ny avtale

Klima- og miljødepartementet hevdet på sin side at det hastet å få en avtale om mer bærekraftig forvaltning av laksen.

De viser til at både Tanavassdraget fiskeforvaltning (TF) og Sametinget var aktivt involvert i forhandlingene med Finland. De var også sentrale i arbeidet med å utarbeide reguleringsbestemmelsene, ifølge departementet.

– Finlands krav om at hytteeieres fiskerett skulle med i avtalen ble grundig diskutert og var godt kjent for alle i delegasjonen, hevdet departementet i retten.

Departementet gikk heller ikke med på at lokale og samiske interesser var krenket. Tvert imot var det avgjørende å ta vare på laksen som er en del av den samiske kulturen knyttet til elva. Dessuten var den nye fordelingen av fisketider til gode for de lokale, men en innskrenking for tilreisende, hevdet de.

Plikt til å høre de lokale

Et sentralt tema i dommen er om staten har hørt på lokale rettighetshavere og Sametinget som representant for urbefolkningen.

Staten har en konsultasjonsplikt som går lenger enn en vanlig høring, men Sametinget har ikke vetorett.

«Retten finner det klart at både Sametingets og TFs representanter har vært aktive delegasjonsmedlemmer som i stor grad har påvirket sluttresultatet og hatt stor innflytelse i en prosess som har pågått over flere år», heter det i dommen.

Retten avviser også at de finske hytteeierne er en ny rettighetsgruppe.

«Når finske hytteeiere må kjøpe fiskekort fra samme begrensede kvote som andre tilreisende fiskere og deres fiske er begrenset til stangfiske, kan retten under enhver omstendighet ikke se at deres fiske vil ha nevneverdig betydning for det totale fiskepresset eller lokalbefolkningens fiske», heter det.

Viser til reintallsdom

Retten påpeker også på at avtalen med Finland vil styrke laksestammen, noe som med tiden styrker muligheten til å utøve den tradisjonelle kulturen.

Det er en parallell til Høyesteretts dom om reintallsreduksjon, der retten kom fram til at reineierne selv hadde alt å tjene på en mer bærekraftig drift.

Folkerettens bestemmelser om kulturutøvelse og medbestemmelse er ikke brutt på noe punkt, skriver tingrettsdommer Bergny Ofstad Karlsen.

Hun har også bestemt at Laksebreveierne skal slippe å betale statens utgifter i saken, fordi staten er en sterk motpart.