Sykehus nektet å rusteste skadde bilførere – politiet reagerer

Politiet ønsket ved to anledninger i sommer å hente inn blodprøver fra sjåfører som hadde vært involvert i trafikkulykker, og var innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Det nektet sykehuset å bistå dem med.

Politiet ville undersøke om sjåførene var ruspåvirket da ulykkene fant sted. I vegtrafikkloven heter det at helsepersonell skal bistå politiet, men det ville ikke legen som politiet var i kontakt med.

En unntaksregel i helsepersonelloven gjør nemlig saken litt mer komplisert.

Der står det at plikten til å bistå politiet bortfaller når vedkommende selv er behandler av personen som skal testes.

Legen mente at hele avdelingen måtte anses som behandlere av pasienten. Derfor kunne ingen ta prøven, og politiet måtte få hjelp et annet sted.

Forpurret etterforskning

I det ene tilfellet ville politiet ha blodprøve av en pasient de mistenkte for ruskjøring, som var bevisstløs og i kritisk tilstand. Legen mente det var «respektløst» og «uforholdsmessig».

I det andre tilfellet mente behandlende lege at det ikke var forholdsmessig å ta blodprøve da sykehuset ikke hadde mistanke om at pasienten var påvirket.

– Det mener vi er opp til oss å avgjøre, sier politiinspektør Elin Norgård Strand.

Strand sier til NRK at dette kunne fått konsekvenser for etterforskninga av begge ulykkene.

I ett av tilfellene fikk det det, da blodprøven lot vente på seg med tre og en halv time.

– Jo lengre tid det går, jo mer usikkert blir resultatet. Er det snakk om svak påvirkning, kan det være ute av blodet da prøven blir tatt, sier Strand.

Det fikk politiet til å skrive et brev til sykehuset. Der understrekes det at sykehuset er pålagt etter loven å ta prøver etter politiets forespørsel.

Om ikke behandlende helsepersonell kan gjøre det, skal sykehuset sørge for at annet personell som ikke er involvert i behandlinga kan ta selve prøven, mener politiet.

Brudd på etikken

Men er det riktig at politiet skal kunne kreve blodprøve av personer som er bevisstløse, og ikke har gitt sitt samtykke?

Svein Aarseth er leder for Rådet for legeetikk, og han mener at det å ta en prøve uten samtykke har etiske betenkeligheter.

– Generelt vil vi som helsepersonell hegne om lege-pasientforholdet, taushetsplikten og rolleforståelsen. Det handler om at folk skal ha tillit til helsetjenesten og skal tørre å bruke den når man har behov for den, sier Aarseth.

Er pasienten bevisstløs, vil ikke personellet få forklart hvorfor det tas en prøve.

– Det vil være i strid med våre etiske regler, sier Aarseth.

Politiet og UNN har vært i klemme før. I 2012 trappet politiet opp på intensivavdelingen og ville ransake eiendelene til en pasient de mente var i besittelse av rusmidler.

En lege ved avdelingen gnidde da den lille posen mellom hendene sine, og ødela dermed DNA-beviset. Saken gikk helt til høyesterett, som fant at legen handlet innenfor taushetsplikten, og frikjente han.

Politiinspektør Elin Norgård Strand er uansett tydelig på hva politiet forventer av UNN.

– UNN må selv finne annet helsepersonell som kan ta blodprøven, og ikke legge det på politiet, sier hun.

Tar selvkritikk

UNN tar selvkritikk, men sier også at de vil fortsette å hegne om retten til å nekte.

Medisinsk fagsjef ved sykehuset, Haakon Lindekleiv, sier at de nå jobber med å revidere de interne rutinene for å sikre dette i framtida.

– Det er riktig at helsepersonell etter anmodning fra politiet plikter å ta blodprøver av personer som er mistenkt for straffbare forhold under påvirkning av rusmidler. Samtidig har lovgiver gjort unntak for helsepersonell som har pasienten til behandling.

– I slike tilfeller er det viktig at UNN har gode rutiner som sikrer at prøvene tas av annet helsepersonell som ikke deltar i behandlingen. Vi jobber med å revidere våre interne rutiner for å sikre dette i fremtiden.

Lindekleiv sier at sykehuset følger opp henvendelsen.

– Vi ønsker et godt samarbeid både med politiet og nødetatene og mener en åpen og god dialog rundt slike konkrete hendelser styrker samarbeidet.