Sykehus-liste stjeler velgere og kan avgjøre valget i Finnmark

Pasientfokus vil ha sykehus til Finnmarks største by. En lokal meningsmåling kan tyde på at de egentlig har større oppslutning enn alle de etablerte partiene i Alta.

Det gir dem fortsatt ingen reell mulighet til å kapre et mandat. Likevel kan proteststemmer komme til å avgjøre den hårfine kampen mellom Sp og Ap, som kjemper om å få inn to fra Finnmark på Stortinget.

Ifølge NRKs store partimåling i april var Sp et hestehode foran Ap. Kommunen med over en fjerdedel av stemmene i Finnmark blir opplagt nøkkelen til å vinne.

Skjult oppslutning

Pasientfokus var ikke et eget alternativ i meningsmålingen, men hele 20,6 prosent svarte at de ville stemme på «andre». I tillegg var det 18 prosent i kategorien «vet ikke». Her vil det trolig skjule seg noen som hadde svart Pasientfokus om de ble minnet på muligheten.

Dermed kan protestlista i realiteten være større lokalt enn både Sp (21,5 prosent) og Frp (19 prosent).

Arbeiderpartiet fikk halvert sin oppslutning i Alta ved forrige stortingsvalg og havnet på 16 prosent. Bunnen var likevel ikke nådd: Nå har de falt enda mer, til 12,2, ifølge målingen.

Mener alle har sviktet

Listetopp Irene Ojala tar meningsmålingen som en klar bekreftelse.

– Vi ser jo at det som er viktig for befolkningen i Alta er sykehus, fødeavdeling og geriatri.

Alle de andre partiene har sviktet i kampen for et bedre helsetilbud, mener Ojala.

Ojala mener Ap og SV er klart negative til et fullverdig sykehus, mens Sp ikke blir enig med seg selv.

– Ut fra signalene de sender er ikke Sp en del av løsningen. Venstre har ikke levert det de har lovet, heller ikke Frp. Bengt Rune Strifeldt har gjort en god jobb, men det hjelper ikke hvis Frp på Stortinget ikke støtter hans arbeid, sier Ojala.

Ap: Jonas har gjort mest

Stortingsrepresentant Runar Sjåstad sier det er alvorlig at Ap har så lav oppslutning i Alta, men synes ikke det er rimelig at de skal straffes hardere enn andre for sykehussaken.

– Veldig mange partier har lovet mye og vært veldig konkrete om sykehus, og de har hatt flertall i åtte år ute å levere, sier Sjåstad.

– Alta har riktig nok ikke sykehus, men de har et bredt helsetilbud. De aller fleste tiltakene for å styrke det er det nettopp Arbeiderpartiet som har stått for. Kritikerne får like det eller ikke, men Jonas Gahr Støre som helseminister har nok tilført helsetilbudet i Alta et atskillig større løft enn de andre partiene til sammen.

Bare to har lyktes

Det skjer svært sjelden at lister med én eller noen få hjertesaker får nok stemmer til å komme på Stortinget. Det sier forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til NRK.

I nyere tid er det bare to eksempler på representanter utenfor de etablerte partiene:

• 1989: Framtid for Finnmark med fylkesmann Anders Aune på topp.
• 1997: Tverrpolitisk Folkevalgte i Nordland, der Steinar Bastesen ble valgt. (Han startet Kystpartiet etter et drøyt år.)

– Det kan være en slags sikkerhetsventil for demokratiet at det er mulig å mobilisere på den måten, sier Bergh.

– Hvis de ikke har noen sjanse til å bli valgt inn på Stortinget, kan man kanskje kalle det bortkastede stemmer. Det blir mer en symbolsk protest, i så fall.

Tror det hjelpe å bytte fylke

Meningsmålingen viser også at altaværingene tror de får et bedre sykehustilbud dersom Alta blir en del av Troms i framtida. Det har vært foreslått som en mulighet hvis Troms og Finnmark skilles igjen.

51 prosent svarer ja på spørsmålet, 34 prosent nei, 14 prosent vet ikke.

Men Altas plassering i fylkeskommunen avgjør ikke hvor innbyggerne får sin behandling, ifølge statssekretær Maria Jahrmann Bjerke.

– Det finnes eksempler på at enkeltkommuner, gjerne grensekommuner, legges inn i et opptaksområde som i utgangspunktet omfatter «nabofylkeskommunen», sier Bjerke.

Det er det regionale helseforetaket eller helseministeren som bestemmer dette.