Rekordsvake havstrømmer kan gi mer ekstremvær

De store havstrømmene styrer svært mye av klimaet. Derfor har forskerne lenge fulgt med på det vi i dagligtale kaller Golfstrømmen.

Systemet er en gigantisk varmepumpe: Varmt vann fra ekvator strømmer nordover mens det avgir varme til lufta. Når det varme vannet i overflaten kjøles ned, synker det mot bunnen og strømmer sørover igjen.

Det er et stort system som velter om på vannet i det nordlige Atlanterhavet.

Når det svekkes, blir også været mer ustabilt. Det betyr høyere risiko for både hetebølger og ødeleggende uvær, sier klimaforsker Stefan Rahmstorf i et intervju med The Guardian.

Kan nærme seg vippepunkt

Rahmstorf er medforfatter av en ny studie som torsdag ble publisert i Nature Geoscience.

Han forklarer at sirkulasjonen er svekket med omkring 15 prosent, og virkningen kan allerede merkes.

– I løpet av de neste tiårene er det sannsynlig at den svekkes enda mer. Det er ikke til å unngå at det påvirker været vårt. Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, kan strømsystemet bli svekket med så mye som 45 prosent mot slutten av århundret.

I så fall kan vi nærme oss et vippepunkt der hele systemet blir svært ustabilt. Det kan også gi økt havnivå på østkysten av USA, med katastrofale konsekvenser.

Svakeste på 1600 år

Atlanterhavsstrømmen er etter alt å dømme svakere enn den har vært på 1600 år, ifølge forskerne bak studien.

De har kommet fram til dette ved å studere sedimenter på havbunnen og iskjerner fra Grønland.

Havstrømmene påvirker mer enn temperaturen. De tar også med seg næringssalter. En endring i strømmen vil dermed få dobbel betydning for hele næringskjeden i havet, fra plankton til fisk og hval.

Ikke svekket i nord

Svekkelsen av havstrømmen er likevel ikke merkbar langs norskekysten, sier direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret.

– Det ser ut som det er en nedgang i transporten lenger sør, men vi har ikke sett noen endringer her i nord hos oss.

Furevik forklarer at den nordgående strømmen i Atlanteren deler seg i tre. Det meste svinger østover mot Azorene og deretter sørover. Resten går videre nordover og deler seg på nytt:

Store vannmasser strømmer så mot vest, på sørsiden av Grønland og videre ned langs USAs østkyst. Det er spesielt den grenen som blir svakere.

Den delen som fortsetter nordover i Norskehavet og videre mot Barentshavet og Polhavet, utgjør bare en femtedel av den opprinnelige strømmen.

– Den grenen ser ut som den er upåvirket. Alle målinger viser at den ser ut til å være stabil, selv om det storstilte Golfstrøm-systemet ser ut til å bli svekket, sier Furevik.

En av grunnene er at også vindsystemene bidrar. Vinden presser vann nordover mellom Færøyene og Shetland, så sørover igjen vest for Island.

– Vinden stopper ikke, selv i et varmere klima. Kanskje vi til og med får mer vind.

I tråd med modellene

Ifølge Furevik er det ikke noe overraskende ved påstandene i den nye studien. Alle klimamodellene viser at strømmen i Atlanterhavet blir svakere.

– Den enkle forklaringen er at det blir varmere i nord og mer ferskvann i overflaten. Både smelting av isbreer og økt nedbør bidrar til dette. Da blir vannet lettere; det har altså vanskeligere for å synke ned.

Det er også noe av grunnen til at den globale oppvarmingen er så ujevn.

– Selv om hele verden ellers blir varmere, er det et område sør for Grønland som blir kaldere på grunn av mindre varmtvann fra sør.

Mer enn naturlig variasjon

Furevik frykter ingen brå kollaps i havstrømmene.

– Det er veldig få som mener at Golfstrømmen plutselig kan stoppe opp. Modellene viser en gradvis svekking, sier han.

Inntil videre forventer han heller ingen dramatiske endringer utenfor Norges kyst.

Hvis prosessen fortsetter så lenge som forskerne beskriver i sitt verstefalls-scenario, vil han likevel forvente at det også påvirker den strømmen som går inn i Norskehavet.