Strømkrise i distriktene – ikke nok strøm til å lade elbiler

KORRIGERING: Saken ble klokka 14.50 oppdatert med en kommentar fra Norsk elbilforening.

Strømmangel skaper krise i Senja kommune, spesielt næringslivet på Husøy og Senjahopen rammes. Nergård Fisk i Senjahopen har allerede gått glipp av en fabrikketablering til flere hundre millioner, og de har vansker med å ta del i det grønne skiftet.

Det kan fortsatt ta åtte år før strømnettet er ferdig utbygd. Noe som gjør at fiskeribedriften frykter de vil miste flere nyetableringer.

– Alt vi hadde tenkt å bygge ut er lagt på is. Vi har stoppet bygginga av proteinkonsentrat-fabrikken, som gikk til Værøy. Og vi har stoppet utbygging av nye produksjonslokaler. Vi har ikke nok strøm i bygda vår, sier daglig leder i Nergård Fisk, Oddgeir Simonsen.

Problemet på Senja er tidligere omtalt i Folkebladet.

Det grønne skiftet

Det er flere årsaker til strømkrisa på Senja:

• Nord-Senja trenger tre ganger så mye strømkapasitet som de har i dag.
• Ny strømlinje er under planlegging, men det kan ta bli 2030 før den er ferdig utbygd.
• Strømbehovet er stort for energikrevende nyetableringer for fiskeanlegg. Nergård Fisk bruker i dag 12 millioner kWh, noe som tilsvarer strømforbruket til 600 husstander. Fabrikken de gikk glipp av ville årlig hatt et forbruk på 5 megawatt.
• Strømtilgangen er så mangelfull at det ikke er nok kapasitet til å etablere nye hurtigladestasjoner til elbiler på Nord-Senja. Fra før er det en hurtigladestasjon på Husøy på Senja.

Det er vel å merke mulig å lade elbil hjemme.

– Folk bør derfor ikke tvile på om man bør ha elbil i Distrikt-Norge Utbyggingen av hurtigladere har vært rekordhøy siste året, og det er nå ladestasjoner på plass i hele landet. Framover må man å utvide kapasiteten av hurtiglading langs veien i takt med det høye elbilsalget. Da er investeringer i strømnett nødvendig enkelte steder, sier Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk Elbilforening.

Nergård fisk ønsker å ta del i det grønne skiftet. Men strømkrisa gjør det vanskelig.

– Vi har 8–10 store kystbåter som ligger her på hjelpemotor og store lastebåter som ligger på tungolje. Vi skulle helst hatt landstrøm til dem. Men det har vi dessverre ikke anledning til per nå, sier Simonsen.

Jobber med ny nett

Nettselskapet Arva jobber nå med konsesjonssøknaden for Nord-Senja. Avdelingsleder for nettutvikling, Trond Are Bjørnvold, forklarer at det er flere årsaker som gjør at saksbehandlingstida er lang. Det tar tid å lage søknaden og å få den behandlet hos myndighetene med alle høringer. I tillegg tar det noe tid å bygge nettet.

– Vi ser en fantastisk industriutvikling på Nord-Senja, samtidig som vi holder på med ei storstilt elektrifisering som følge av det grønne skiftet. Det har ført til en eksplosiv etterspørsel etter strøm til å dekke alle behov. Det er langt mer enn det kraftnettet i dag klarer å bære.

Bjørnvold sier Arva har stor forståelse for næringslivets frustrasjon og fortvilelse mens de venter.

– Det er klart at når industri og samfunn må utsette planene sine, så er det ikke noe særlig. Vi ønsker å ikke stå i veien for samfunnets behov. Tvert om, vi jobber knallhardt hver dag for å klare å realisere behovet for ny strøm, sier han.

Nasjonal utfordring

Utfordringa er Senja ikke alene om.

– Dette er et problem langs hele kysten i Arva sitt område. Vi hører om akkurat de samme utfordringene i hele landet. Både i Trøndelag, Porsgrunn og Bergen, forklarer Bjørnvold.

De siste fem årene har Statnett opplevd en nær kontinuerlig vekst i etterspørsel nettkapasitet for forbruk som er høyere enn dagens nivå. Det bekrefter Statnetts kommunikasjonsrådgiver, Martha Hagerup Nilson.

– Nær all tilgjengelig nettkapasitet i sentralnettet i Norge er reservert, både i dagens transmisjonsnett og det nettet vi er i gang med å bygge. Så dette er en nasjonal utfordring, sier hun.

Det sier også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

«Dette gjelder både sør, øst, vest og nord i landet», skriver Ane Torvanger Brunvoll, seksjonssjef i NVE, i en e-post til NRK.

Ordfører i Senja kommune, Tom Rune Eliseussen, er tydelig på at utfordringene på Senja er av nasjonal betydning.

– Dette handler blant annet om forsyningssikkerhet på mat. Vi sender ut i markedet betydelige antall porsjoner med mat hver dag. Det er viktig for å kunne skape nye arbeidsplasser ute i en distriktskommune, i Distrikts-Norge og langs kysten, sier han.

Les også Kunstig intelligens skal forutsi strømbehovet

– Svært urimelig

Det er ikke bare tidsperspektivet på når strømmen kommer på plass som gir utfordringer. I 2019 kom ei endring i energiloven som sier at 100 prosent av investeringene og nettleien skal dekkes av brukerne. Ordføreren mener det er distriktsfiendtlige.

– Med det blir andelsbidragene for å kunne etablere seg utenfor stamnettet betydelig for næringslivet, sier senjaordfører Eliseussen.

Senja kommune bygger nå et industriområde på 80 dekar i Senjahopen. Ordføreren frykter at strømkostnadene vil gjøre at ingen tør ta seg råd til å etablere seg der.

– Hvis næringslivet ønsker å etablere seg her, så er det snakk om å måtte gå inn med opptil 80 millioner kroner. Det er svært urimelig, sier han.

Det er den daglige lederen i Nergård Fisk enig i.

– Vi kan ikke stå alene om så store kostnader for å kunne gjøre dette. Det burde være som på vei, at det er staten som bygger dette, sier han.

Rasjonell utvikling

Statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet forklarer i en e-post at regelverket med anleggsbidrag skal legge til rette for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av nettet.

«Vi kan ikke se at antall abonnenter har betydning for hvordan ordningen med anleggsbidrag slår ut for kunden som ønsker nettkapasitet. Anleggsbidrag fører til at eksisterende nettkunder i mindre grad belastes investeringskostnadene som følger med nye tilknytninger eller kapasitetsøkninger», forklarer statssekretæren.

På Senja er næringslivet tydelig på at de vil strekke seg langt for å være med å dele kostnader. De kan være med på et spleiselag. Men de ber også om hjelp fra staten for å løse både tidsutfordringa og å dele kostnader.

– Skal vi ha aktivitet ute i distriktene, så er dette viktige. Aktører kan ende med å heller velge å bygge i sentrale strøk om vi ikke har strøm nok ute i distriktene, avslutter daglig leder i Nergård Fisk, Oddgeir Simonsen.