Én ting er sikkert: Dette blir et tvangsekteskap. Et stort flertall i Finnmark fylkesting er imot ei sammenslåing med Troms. Troms er på si side også imot tvang, men samtidig mildere stemt til ei sammenslåing med Finnmark. Dette er utgangspunktet for å kunne forstå i hvert fall noe av det som nå skjer.
Storebror og lillebrorsyndromet er også en del av bakteppet, i den forstand at Tromsø er regionsentrum og "byen" også for mange finnmarkinger. Der er blant annet utdannings- og helseinstitusjoner som er helt vesentlige for folk i Finnmark. Men samtidig har Finnmark gjennom all nyere historie villet stå på egne bein og legge egne premisser for politikk og administrasjon. Og det er knapt en overdrivelse å si at mange finnmarkspolitikere, særlig fylkespolitikere, er livredde for å bli et underbruk av storbyen Tromsø. I Vadsø er de redde for å miste arbeidsplasser, og ikke minst innflytelse over storfylket, dersom administrasjonen blir lagt til Tromsø.
Det som er avklart, er at Finnmark får beholde fylkesmannsembetet. Det ble avgjort allerede i sommer da Elisabeth Aspaker ble utnevnt som ny fylkesmann for det nye fylket. Stillinga var lyst ut med kontorsted i Vadsø. De som dermed har mest grunn til bekymring i den sammenheng, er sannsynligvis de ansatte hos Fylkesmannen i Troms. Men det har foreløpig ikke kommet noen signaler om at noe av virksomheten der rammes.
Dermed har Kommunal- og moderniseringsdepartementet allerede lagt ett vesentlig premiss for fylkessammenslåinga. Når statsråd Jan Tore Sanner i tillegg mer enn antyder at det ikke kommer på tale at den byen som får fylkesmannsembetet også får administrasjonen av fylkeskommunen, kan en jo lure på om løpet allerede er kjørt, og om det er noe poeng for Finnmarks-delegasjonen å slåss for å beholde stillingene på fylkeshuset i Vadsø. Det er det nok, for det er ikke gitt at hele administrasjonen i Troms og Finnmark skal ligge på ett sted. Tvert imot er partene enige om at ingen skal miste jobbene sine, verken i Tromsø eller Vadsø, eller Finnsnes eller Harstad for den del. Og i hele premisset for regionreformen ligger også at fylkene nå skal få mer ansvar og flere arbeidsoppgaver. Dermed er det også liten grunn til å tro at noen blir arbeidsledige.
Striden mellom partene står per i dag først og fremst om lik representasjon eller ikke i den såkalte fellesnemnda som nå skal oppnevnes. Fellesnemnda er det organet som praktisk, politisk og administrativt skal forberede fylkessammenslåinga inn mot 1. januar 2020. Inkludert i det arbeidet er også å lage det første budsjettet for den nye fylkeskommunen.
Finnmark ønsker å ha like mange representanter i den fellesnemnda som Troms. Troms vil at forholdstallsprinsippet skal gjelde. Og da blir det i så fall ganske mange flere representanter fra Troms, på grunn av innbyggertallet. – Men i et ekteskap er en jo to likeverdige parter, som en av Finnmarks-delegatene sa til NRK denne uka. Og her blir de altså ikke enige. For med et Troms-flertall vil Finnmark tape alle avstemninger, frykter Finnmarks-benken.
Navnet på det nye fylket var i hvert fall partene så noenlunde enige om før de brøt forhandlingene. Men ikke en gang det blir lagt fram offisielt ennå. Trolig blir det enten Troms og Finnmark eller Finnmark og Troms. Det blir ikke hetende verken Mordor eller Gokk, de to navnene som toppa lista etter ei avstemning i lokalavisa iTromsø.
