Hopp til innhold

Støttesenter: – Vi må tillate oss å se at det å anmelde overgrep ikke er det rette for alle

Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (Smiso) i Troms vet hvor krevende det kan være å anmelde noen for seksuelle overgrep. Derfor ber de folk tenke seg nøye om før de eventuelt tar det steget.

Lene Sivertsen Smiso portrett

KREVENDE: Det tar i gjennomsnitt 17 år før folk forteller om overgrep de er utsatt for. Lene Sivertsen i Smiso i Troms forteller at det er lang vei fra å fortelle til å anmelde et overgrep.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Ofte snakker vi om at «du må anmelde», men er det verdt det. Vi registrerer at det er mange som ikke ønsker å anmelde. Kostnadene blir rett og slett for store, sier Lene Sivertsen, daglig leder for Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Troms.

I reportasjen «Oppgjøret med pappa» følger NRK om den årelange kampen til ei kvinne som prøver å få sin egen far dømt for påståtte seksuelle overgrep og vold.

På generell basis forteller Lene Sivertsen i Smiso at slike kamper være svært krevende. Derfor oppfordrer aldri Smiso folk til å anmelde noen. I stedet snakker de om konsekvensene ved å anmelde og ved å gå igjennom en eventuell rettsprosess.

– Det er ikke slik at vi ikke vil at folk skal anmelde. Men vi er opptatte av at folk som lurer på om de skal gjøre det, får så mye informasjon som mulig om hva det innebærer. Slik at de kan ta den avgjørelsen som blir den rett for dem, sier hun.

– For det meste hører man at å anmelde er det man skal gjøre, men vi må tillate oss å se at det ikke er det rette for alle. For noen går ikke regnestykket opp, og kostnadene blir for store.

En undersøkelse gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sier at kun én av ti ungdom som har blitt utsatt for seksuelle overgrep velger å anmelde saken.

Mange utfordringer

Ifølge Sivertsen er frykten for ikke å bli trodd en vanlig årsak til at folk ikke ønsker å anmelde overgrep. I slike saker er det ofte også vanskelig å finne bevis. Dermed blir det gjerne ord mot ord.

– Og i en rettsprosess må du gjennomgå ting i detalj. Det kan være krevende å beskrive hendelser du kanskje har stengt inne i lang tid, sier Sivertsen.

Skulle saken ende i retten, forteller Sivertsen at mange opplever språket i rettssaken som utfordrende. Det blir kynisk og detaljert.

– Kanskje føler du at de menneskelige sidene ikke kommer frem, sier hun.

I tillegg sier Sivertsen at mange også får sterke reaksjoner etter en rettssak.

– Det er da du skal bearbeide alt du har vært gjennom. Og det er gjerne da systemet trekker seg litt ut. Også folk kan trekke seg unna. De regner med at du klarer deg selv når rettssaken er over, sier Sivertsen.

Stiller opp for deg selv

Men hun understreker at det også er en del positive sider ved å anmelde overgrep.

– Samfunnet tar ansvaret for deg og din historie. Du blir hørt, og ansvaret blir plassert der det hører hjemme. I tillegg opplever mange at nettverket deres plutselig forstår omfanget og alvoret av hva du har vært igjennom, sier hun.

– Og sist men ikke minst: Du stiller opp for deg selv.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark