Kritiske til å sende stridsvogner fra Nord-Norge til Ukraina

Stortingspolitiker Per-Willy Amundsen (Frp) fra Harstad mener det er en selvfølge at Norge deltar i det internasjonale samarbeidet for å hjelpe Ukraina. Å sende stridsvogner mener han er et ledd i det.

Men å hente stridsvogner fra Hæren i Nord-Norge stiller han seg noe spørrende til.

– Vi må også ivareta norske interesser og hensyn. Det legger jeg til grunn at man gjør i disse vurderingene, sier han.

Han etterlyser samtidig framdrifta i anskaffelsen av nye stridsvogner til Hæren.

– Vi bør ikke ha færre, vi bør ha flere stridsvogner. De bør komme raskt på plass i Nord-Norge.

SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes er ganske enig i at stridsvognene nord i landsdelen bør forbli der.

– Det vil være overraskende dersom de tas fra nord. Her har vi i utgangspunktet en utfordring med for få stridsvogner. Det er bakgrunnen for at vi skal kjøpe nye. Det vil ta tid før de er på plass, sier han.

– Ingen trussel

Onsdag sluttet Norge seg til en rekke andre Nato-land som lover å avgi stridsvogner til Ukraina.

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner. Han sier det er viktig å ikke hause opp stemningen eller skape mer frykt i befolkningen nå når Norge bidrar med mer krigsmateriell til Ukraina.

Ikke siden 2. verdenskrig har Russland vært svakere og mer sårbar, sier han.

– Russland utgjør overhodet ingen militær trussel, verken mot Norge, Baltikum, Polen eller andre. De ligger jo med brukket militær rygg i en hengemyr de ikke kommer seg opp av, i Europas nest største land.

Gir Ukraina en knyttneve

Heier sier de norske stridsvognene isolert sett ikke har så mye å si fra eller til.

Men det totale antallet av vestlige stridsvogner vil gi Ukraina en knyttneve som gjør at de kan slå seg gjennom russiske skyttergraver i Øst-Ukraina.

– Stridsvognene er en sterk motivator for kampmoralen til Ukraina, og de sender et viktig signal til Putin om at Vesten samordner seg, står sammen og viser solidaritet med Ukraina. Den signaleffekten det gir, er at Vesten ikke lar seg knekke av russiske trusler om atomvåpen eller andre ting, sier han.

Vil ikke ha kamp

Norge har stridsvognavdelinger i Rena leir i Innland fylke og i Setermoen leir i Troms og Finnmark.

Det er foreløpig uavklart hvor mange stridsvogner Norge skal sende til Ukraina, eller hvor de skal sendes fra.

Det bekrefter Forsvarsdepartementet overfor NRK fredag.

Troms Høyres Erlend Svardal Bøe er tydelig på at han ikke ønsker å være med i noen geografisk lokaliseringskamp.

– Vi må ikke skape en geografisk kamp om hvor man sender og ikke sender våpen fra til Ukraina. Det viktigste er at vi nå støtter Ukraina i den kampen de står i. Så er min forventning at regjeringa, som har ansvar for sikkerheten, gjør klare vurderinger på dette punktet.

Peker på nordområdene

Nils-Ole Foshaug er en av Aps representanter i utenriks- og forsvarskomitéen. Han understreker at han har full tillit til vurderingene regjeringen nå tar.

Han føler seg sikker på at forsvarsevnen vil bli ivaretatt, særlig i nord.

– Hvis man skulle plukke vekk de største, operative stridsvognene nordfra, så vil jeg være av den oppfatning av at man svekker forsvarsevnen. Det syns jeg ikke er lurt. Men jeg tror det blir tatt gode vurderinger og konklusjoner, sier politikeren i Troms Ap.

Senterparti-politiker Ivar B. Prestbakmo sier at det viktigste er at Norge avhjelper Ukraina, ikke hvor de norske stridsvognene hentes fra. Men samtidig er han enig med sine kolleger fra Troms på Stortinget om at nordområdene må ivaretas.

– Norge står også framfor anskaffelse av nye stridsvogner, og det her viser at det er viktig å ha framdrift i den prosessen.

– Det sier seg selv at det viktigste for sikkerheten vår handler om Ukraina og nordområdene. Den sikkerhetspolitiske utfordringa for Norge er stor, selvfølgelig også fordi vi har en nabo i øst som gjør noe vi alle skulle ønske den ikke gjorde, sier han.

Frykter kompetansetap

Bardu i Troms er vertskommunen for Panserbataljonen, som utdanner stridsvognførere. Ordfører Toralf Heimdal (Sp) er tydelig på at han mener stridsvognene de har til rådighet, trengs i nord.

– Vi trenger i hvert fall 18 stridsvogner på Setermoen for å ha en stridsvogneskvadron gående. Det må ikke tas av dem. Vi trenger dem. Vi trenger at anskaffelsen av nye stridsvogner kommer på plass, slik at vi ikke får ei tid med færre stridsvogner i Norge. For da taper man kompetanse, mener ordføreren.

Antallet ikke avgjort

Forsvarsdepartementet bekrefter overfor NRK fredag at det ikke er tatt noen avgjørelse om hvor mange stridsvogner som skal sendes til Ukraina.

– Ingen detaljer er klar, men det jobbes med, sier seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg.

Departementet sier at det heller ikke er tatt noen beslutninger om innkjøp av nye stridsvogner. De vil heller ikke si når det kan forventes at beslutningen tas.