Store mengder drikkevann lekker ut i bakken – kan utløse nye kvikkleireskred

Det er grunn til å være oppmerksom i kvikkleireområder hvor det er betydelige vannlekkasjer, sier seniorgeolog.

Graving på Amtmannsnes i Alta

Det graves etter lekke vannrør på Amtmannsnes i Alta. Her er det kvikkleire, og om lag 50 prosent av drikkevannet har rent ut i grunnen.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at 30 prosent av norsk drikkevann lekker ut i grunnen. Om dette skjer i områder hvor det er kvikkleire, kan det få konsekvenser i form av leirskred.

– Det er klart at hvis lekkasjen forårsaker erosjon og forstyrrer kvikkleiren, så kan det være en utløsende årsak, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges geotekniske institutt (NGI).

– Spesielt dersom det er en betydelig lekkasje og det er en vannledning med høyt trykk, kan både erosjonen det forårsaker og muligheten før økt trykk i grunnen være uheldig med tanke på stabilitet.

Anders Solheim

Anders Solheim er seniorgeolog ved NGI. Selv om det ikke er noen kjente kvikkleireskred som følge av vannlekkasjer, utelukker han ikke at det kan ha skjedd eller kommer til å skje.

Foto: NGI

To hovedårsaker til skred

Over 110.000 personer bor på kvikkleire i Norge. I utgangspunktet er det trygt, fordi kvikkleiren er fast og stabil om den får ligge uforstyrret. Men overbelastes leiren, kan det utløse kollaps og dermed skred.

De fleste skredene er små, men de kan også være store, som dem vi i løpet av det siste året har sett både på Kråknes i Alta og i Gjerdrum.

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det to hovedårsaker til leirskred.

– Den første årsaken er menneskelig aktivitet. Det kan være gravearbeid eller byggearbeid, har direktør i hydrologisk avdeling i NVE, Hege Hisdal, tidligere uttalt til NRK.

– Den andre årsaken er at man får erosjon fra elver og bekkeløp inn mot kvikkleireområder.

Men det er altså ikke bare elver og bekker som kan forstyrre kvikkleiren. Seniorgeolog Solheim i NGI mener det er grunn til å være oppmerksom på alle vannlekkasjene rundt omkring i landet.

Over 110.000 nordmenn bor i det som kalles «kvikkleiresoner». Det er ikke farlig i seg selv, om leira får ligge i ro.

Over 110.000 nordmenn bor i det som kalles «kvikkleiresoner». Det er ikke farlig i seg selv, om leiren får ligge i ro.

Kan ha flydd under radaren

Ifølge FHIs rapport er det om lag 210 millioner kubikkmeter med vann som lekker ut i grunnen hvert år, noe som tilsvarer Glommas vannføring i tre dager. Eller 84.000 olympiske basseng, om du vil.

– Noen av lekkasjene er små, og de vil da ikke være til stor skade, men om det skjer betydelig lekkasje i et område med kvikkleire, så må man være oppmerksom og få rettet opp skaden så snart som mulig, sier Solheim.

Geologen understreker at han ikke kjenner til eksempler hvor vannlekkasjer har utløst skred, og derfor er han forsiktig med å utløse noen alarm.

Samtidig utelukker han ikke at slike skred kan ha skjedd, men at de da kanskje har vært såpass små at de har flydd under radaren til både medier og geologer.

Uansett mener Solheim det er lurt å bytte ut lekke vannledninger.

– Det er fornuftig i alle fall, overalt. Og spesielt i kvikkleireområder er det noe man bør ta alvorlig.

Drone Talvik

Åtte bygg raste ut i fjorden under leirskredet på Kråknes i Alta. Heldigvis ble ingen mennesker skadet.

Foto: Anders Bjordal/NVE

Lekkasje på Gjerdrum

Riktignok ligger langt ifra alle lekkasjerammede rør i kvikkleireområder, men enkelte vet man har hatt nokså stor lekkasjeandel.

Blant disse, Gjerdrum. De siste tallene fra Mattilsynet viser en lekkasjeprosent på 38 her. Kommunen har i løpet av 2020 satt inn tiltak for å oppgradere vannledningsnettet, og det er foreløpig ikke kjent hva som skyldtes skredet som gikk i romjulen.

Ifølge geolog Solheim vil rørsystem og mulige vannlekkasjer være noe av det man skal se på i granskningen av skredet, i tillegg til naturlig erosjon og anleggsvirksomhet.

Bilde fra 330-skvadronen viser flere hus som er tatt av jordraset ved Ask i Gjerdrum.

Hele Norge ble sjokkert over bildene fra kvikkleireskredet i Gjerdrum, da vi våknet opp onsdag 30. desember.

Foto: HRS / HRS

Kostbar prosess

Et annet lekkasjerammet kvikkleireområde er Amtmannsnes i Alta. Beregninger viser at om lag 50 prosent av kommunens vann har lekket ut, og på Amtmannsnes har arbeidet med å bytte ut rørsystemet foregått i over et år.

I en geoteknisk rapport til Alta kommune blir det understreket at det er viktig med utbedringer nettopp på grunn av kvikkleiren. Fare for at lekkasjene vil føre til ustabil grunn og ras, dras fram.

– Det er vanskelig å si om disse lekkasjene vil kunne føre til skred, og jeg vil ikke være voldsomt bekymret, men det er absolutt noe man bør se og følge med på dersom det kommer store lekkasjer, sier geolog Solheim til NRK.

– En stor vannlekkasje under bakken i et kvikkleireområde bør ikke få stå og holde på i lang tid. Det er bra at kommunen bytter ut rørsystemet.

Men det er en utfordring å bytte ut lekke vannledninger. Dette er en både kostbar og tidkrevende prosess.

Ifølge en rapport fra Rådgivende Ingeniørs Forening (RIF) vil det koste 390 milliarder kroner å reparere alle vannsystemene i Norge. Dette tilsvarer 93 operahus.

RIF mener også at alle nødvendige utbedringer vil ta 150 år, gitt dagens tempo. I 2019 ble bare 0,68 prosent av vannledningene reparert.

Graving etter vannledninger

Utbedringen av lekke vannledninger har foregått i over et år på Amtmannsnes i Alta.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Svært viktig med tiltak

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har overordnet ansvar for regelverket knyttet til drikkevann i Norge. Ifølge dem er lekkasje den største utfordringen på drikkevannsområdet i landet.

– Å få ned andelen drikkevann som lekker ut er derfor et sentralt punkt under våre nasjonale mål, sier statssekretær Frøydis Høyem.

Hun sier at dette er noe det jobbes med, og at mange vannverkseiere allerede gjør en betydelig innsats for å lokalisere og utbedre lekkasjer.

– Tiltak som lekkasjelytting og målrettet utskifting av dårlige rør er svært viktig. Dette gode arbeidet må fortsette, men det er også viktig at flere kommuner og vannverk tar tak i problemet.

Høyem nevner også at det er kommet tydeligere krav til ledningsnett og beredskap, at det er opprettet en nasjonal vannvakt og at det er bevilget midler til bedre teknologi.

Når det gjelder spørsmål rundt sammenhengen mellom lekkasjer og leirskred henviser Høyem videre til faginstanser som NVE og NGI.

– Vi har imidlertid ikke kjennskap til at lekkasjer fra drikkevannsledninger har medført slike leirskred. Skader på veier og rør er derimot kjent, sier hun.

Frøydis Høyem, statssekretær (H), Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Frøydis Høyem (H), sier lekkasjer er den største utfordringen på drikkevannsområdet i Norge.

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Skummelt ved fjorden

Ifølge geolog Solheim er det størst fare for skred der det er skråninger. Sånn sett har Amtmannsnes i Alta en fordel, da området er relativt flatt.

Samtidig påpeker Solheim at mange kvikkleireskred har skjedd i områder som er relativt flate, som for eksempel det i Gjerdrum.

Den viktigste forutsetningen er at leiren har en plass å renne ut.

– For at et skred skal få utvikle seg og bli stort, må skredmassene ha en vei å flyte ut, ellers vil skredet raskt stoppe opp.

Her kan det være en ulempe for Amtmannsnes, fordi området ligger rett ved en fjord, og da kan massene renne ut i vannet, hvor det er mye plass.

– Det er alltid litt skummelt ved skred i strandlinjen, for det ofte er god plass uti fjorden. Dette så vi for eksempel ved skredet på Kråknes i Alta, sier Solheim.

– Da kan skredet spise seg langt innover hvis det er kvikkleire videre innover. Et skred vil naturlig stoppe der utbredelsen av kvikkleiren stopper.

drone talvik

Hele strandsonen ble skylt på sjøen i leirskredet på Kråknes i Alta den 3. juni.

Foto: Anders Bjordal/NVE

Nærmest umulig å varsle

Solheim understreker igjen at han mener at folk ikke trenger være spesielt bekymret, og han er trygg på at kommunene har tatt sine forholdsregler når de har bygget på kvikkleire. Ikke minst også i arbeidet med å bytte ut vannledninger.

Ifølge NVE vil som regel naturlige prosesser som utløser skred gå over mange år, men ved menneskeskelig aktivitet eller store lekkasjer kan det gå raskere.

Skred- og vassdragsdirektør Brigt Olav Samdal har tidligere sagt til NRK at det er lurt å følge med på erosjon og endringer i terrenget.

Seniorgeolog Solheim i NGI sier at når det gjelder vannlekkasjer, så er synkehull et vanlig tegn på erosjon.

Andre tegn kan være at det sklir ut småskalker fra elvebredder eller at det er sprekker i terrenget.

– Da gjerne sprekker bak eller på langs i en skråning. Det kan tyde på at skråningen kan være i noe bevegelse, sier Solheim.

Samtidig understreker geologen at det er svært vanskelig å forutse kvikkleireskred.

– De er egentlig umulig å varsle.

Hei!

Tenkte du på noe da du leste denne saken? Tips meg gjerne!

Tidligere har jeg blant annet skrevet om lærlingen som lever på vent etter en alvorlig arbeidsulykke, konfliktene innenfor reindrifta som har gjort vidda til en slagmark, da Alta-aksjonens leder for første gang besøkte demningen han kjempet innbitt imot, selgernes sleipe triks for å få oss til å bruke penger på ting vi ikke vil ha, og gullfeberen i Karasjok.