Overforbruk på 400.000 kroner hver dag: – Kuttene kommer til å gjøre vondt

– Det er noen ting som kommer til å gjøre vondt. Det er et korttidsperspektiv for 2023, men vi må gjøre andre prosesser for 2024 og videre fremover.

Det sier kommunedirektør i Hammerfest Elisabeth Paulsen. Mandag var det kommunestyre i Hammerfest hvor kommunens nå skrante pengekasse var tema.

Kommunen har i dag et overforbruk på 400.000 kroner hver dag. Totalt er kommunen sin gjeld i dag på 3,5 milliarder kroner.

Innen nyttår har kommunen vedtatt at de skal spare inn 11 millioner kroner.

Paulsen mener at den økonomiske situasjonen i kommunen ikke kan løses over et år.

– Dette må tas over lengre tid. Både å få jobbe ned driften, men også investerings- og gjeldssituasjonen vår.

Fra overflod til sparebluss

Innbyggerne i Hammerfest har vært vant til en god økonomi etter olje- og gassnæringen kom til byen.

Eiendomsskatten fra Equinor sitt gassanlegg på Melkøya har i en årrekke tilført nærmere 200 millioner kroner hvert år. Pengene har blitt brukt til blant annet nytt kulturhus og nye skoler.

Kommunedirektøren sier at både de ansatte i kommunen og folk for øvrig i kommunen vil merke innsparingene framover.

Noen av de foreløpige forslagene til kutt er:

• Kutte julegaver til ansatte
• Avvikle ordning med personallån til ansatte
• Kortere åpningstider i barnehager og basseng
• Inntaksstopp omsorgsboliger og institusjon

– Jeg merker det på de ansatte, at de synes det er tungt. Man er i søkelyset med et negativt fokus. Det tror jeg de fleste merker godt, sier Paulsen.

– Er det noen som mister jobben?

– Ikke i den forstand at noen blir sagt opp. Det har vi ikke en tradisjon for i kommunal sektor. Det kan hende det blir noen omplasseringer. Situasjonen er også sånn at vi må se hvor vi trenger folk og hvor er det vi er for mange. Dette er en prosess.

Slakter Arbeiderpartiets styring

– Her må det faktisk kuttes til beinet hvis man skal få kontroll over økonomien, sier Ole Martin Rønning (uavh.)

Han har sittet i kommunestyret i Hammerfest i et kvart århundre, og har fulgt kommunens oppgang siden starten av 2000-tallet.

Rønning mener eiendomsskatten fra gassanlegget på Melkøya har ført til ukritisk pengebruk.

– Da man endelig begynte å få et regnestykke som sa at vi i første omgang fikk rundt 100 millioner kroner i året fra eiendomsskatt på Melkøya, da ble man rik og måtte bruke pengene raskt.

Rønning sier at kommunedirektører gjennom årene har forsøkt å komme med advarsler, men at det sittende Ap-styret ikke har fulgt rådene.

– Jeg klarer ikke å huske en eneste gang etter 1999, hvor Arbeiderpartiet fikk rent flertall, at man har fulgt rådmannens sine budsjetter.

Han påpeker at regnskapene fra 2021 og 2022 fremdeles ikke er godkjent.

– Når man ikke klarer å føre regnskap, som er det viktigste verktøyet for å kunne styre økonomien, så styrer man etter følelser. Det er veldig dumt.

Til tross for de blodrøde tallene, mener den avtroppende kommunerepresentanten at det er håp for kommunens økonomi.

– Hvis man nå klarer å ta inn den slakken som har vært over 20 år, så vil man kunne klare å få det til. Men, det skal veldig besk medisin til.

– Jeg ville ikke ha vært ordfører i Hammerfest kommune de neste fire årene, avslutter Rønning.

– Stemmer ikke

Ordfører i Hammerfest kommune, Terje Wikstrøm, forklarer at lav bemanning i helse og omsorgssektoren er en stor årsak til den økonomiske smellen.

– Vi må gå i dybden på hvor vi bruker penger, og vi kommer ikke utenom det faktum at vi mangler veldig mye kompetanse – altså fagfolk i ulike stillinger. Dette gjør igjen at vi må bruke overtid og vikarbyrå, så vi må sette fokuset der.

Ordføreren sier at det uavhengig representant Rønning sier om den økonomiske styringen, ikke stemmer.

– Jeg har en helt annen beskrivelse av de siste 20 årene, sier Wikstrøm og fortsetter:

– Vi må også se hva vi sitter igjen med, hva vi faktisk har investert i og som er kostnader vi ikke trenger å ta nå – som vann og avløp. Den elendighetsbeskrivelsen som Rønning kommer med, den deler jeg ikke i det hele tatt.

Wikstrøm mener at bildet ikke er så mørkt som flere skal ha det til.

– Når vi snakker om økonomiske innsparinger for 2023, så er det for å redde budsjettet. Det er også for å ta politisk styring, sier Wikstrøm.