Det som skjedde lørdag 25. april vil nok brannmannen aldri glemme.
Like før klokken 03.00 gikk alarmen på brannvakt-radioen. Det brenner i Vardø.
Brannmannen og vardøværingen Per Ivar Grundnes titter mot vinduet for å prøve å se hva det er som brenner, men radioen er i veien.
Han får på seg klær, kommer seg ut døren og løper bort til en politimann.
Det er full fyr på kaia. Naboskuret til pakkhuset står i brann. Det som pleide å være sløyeskuret til bestefaren hans.
Per Ivar skynder seg bort til brannstasjonen rundt 100 meter fra sitt eget hus hus før han blir med på slukningsarbeidet.
– Det gikk så fort. Brannen spredte seg raskt og plutselig var det full fyr også i pakkhuset, forteller Per Ivar Grundnes.
Det var iFinnmark som omtalte saken først.
– Ligger i ryggmargen
Pakkhuset eier han sammen med samboeren sin.
Adrenalinet pumper. Per Ivar er sjokkert, men det er er en jobb som skal gjøres.
– Det kriblet i fingrene. Jeg ville springe inn og redde ting, men jeg måtte ha fokus på å slukke brannen, sier brannmannen.
I pakkhuset står gjenstander av stor verdi, men sammen med kollegaene blir han enig om at brannen må prioriteres.
– Det å ha fokus der du skal ha fokus ligger i ryggmargen. Vi kunne selvfølgelig hentet ut verdiene, men det hadde gått på bekostning av å hindre brannspredning, sier Per Ivar, som har jobbet med beredskap i mange år.
– Klarte å berge noe
Det blåste kraftig i Norges østligste by, og faren for spredning var til stede. Rundt kl. 05.30 lørdag morgen hadde brannmannskapene kontroll.
– Vi klarte å berge noe. Nabohuset, hvor byggtorget er, berget vi mesteparten av. Jeg tror gipsplatene inne i bygget forhindret spredning, i kombinasjon med at vi gjorde en god innsats.
Totalt ble 20 hus og 60 personer evakuert. Flere personer fikk oksygentilførsel, og noen ble røykskadd, men ingen personer ble alvorlig skadet
– Identitetsmarkør for Vardø
Grundnes synes det er trist at store deler av pakkhuset fra 50-tallet brant ned, og er ikke den eneste.
Svein Harald Holmen har jobbet med historiske bygninger i flere år, og ledet prosjektet «Vardø Restored» i perioden 2012–2018. Han synes det er et stort tap for Vardøs fiskerihistorie.
– Det er svært få av disse bygningene igjen i Finnmark, så det er trist når en blir borte. Dette var jo et veldig ikonisk bygg. Det er slike bygninger som markerer identiteten til Vardø som et fiskevær, og når de forsvinner blir byen litt fattigere, mener Holmen.
Huset var en del av en forretningsgård som tilhørte Valle-familien. Det ble tatt imot fisk og senere solgt olje og smøremidler til fiskeindustrien.
Grundnes forteller at Henry Daugaard tok svenneprøven sin på akkurat dette bygget. Daugaard bygde opp bedriften som i dag går under navner Finnmark entreprenør, og er byens største.
– Det viktigste var at ingen liv gikk tapt, men selvfølgelig var det tungt å se. Dette var livsverket som gikk opp i røyk, sier Per Ivar Grundnes.