Lyden fra helikoptret durer i ørene til Kristine Hefre Tobro og redningshunden Keane. Dette er første gangen de skal på oppdrag sammen. Det har gått et snøskred over en vei utenfor Gratangen i Troms. Foreløpig vet ikke nødetatene om noen er savnet.
Inne i helikoptret kjenner Kristine og Keane på alvoret. De må bruke alt de har lært. Nå er det ikke nok å stå på en prøve, nå må de prestere.
De lander, og i hodet til Kristine svimler tankene om egensikkerhet og søketeknikk.
Føtter og poter treffer den hardpakka snøen. Søket er i gang.
Her trener Kristine og Keane på å søke etter skredtatte mennesker.
Christer André Henriksen/ NRKKristine hundefører og Keane redningshund utgjør en hundeekvipasje. Men nå blir det stadig færre av dem: de siste tre årene har antall godkjente hundeekvipasjer sunket på Vestlandet, i Nordland og i Troms og Finnmark.
Samtidig er det stadig flere aksjoner der det er behov for sånne som dem. De siste 15 årene har antall oppdrag NRH har rykket ut til økt fra 200 til 568.
– Det er veldig mange som starter i NRH, men det er en liten andel som ender opp som godkjente ekvipasjer, sier hundefører Kristine Hefre Tobro.
Virus og sykdom
NRH har hatt problemer med å arrangere kurs og samlinger helt siden en ukjent hundesykdom spredte seg i 2019. Etter at koronaen brøt ut har det bare blitt enda verre.
– Liv kan gå tapt, sier Heidi Pedersen om rekrutteringsproblemene til NRH.
Foto: Christer André Henriksen / NRK– Vi bor langt fra hverandre i Finnmark, og mangel på treningsmiljø gjør det utfordrende å få med folk, sier Heidi Pedersen, distriktsinstruktør i NRH.
Det tar omtrent tre år å bli godkjent og alt baseres på frivillighet. Tid og penger må hundeførerne selv stille med. Det gjør at færre vil være med.
For hundefører Tobro og redningshunden Keane er det ekstra gøy å kunne trene til noe nyttig.
– Vi er blitt veldig samkjørte. Vi har brukt mye tid sammen for å kunne løse oppgavene på best mulig måte, sier Hefre Tobro.
Kan få fatale konsekvenser
Tarjei Sirma-Tellefsen, stabssjef i Finnmark politidistrikt, sier at NRH er en uvurderlig ressurs i redningsarbeidet. Men rekrutteringsproblemet uroer.
– Hvis NRH føler at de ikke klarer å rekruttere slik som de ønsker, er det grunn til bekymring, sier Sirma-Tellefsen.
Daglig leder i NRH, Jim Olav Hansen, forteller at det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange flere hundeekvipasjer det er behov for i Norge. Men legger til:
– Vi ønsker en kraftig økning av ekvipasjer i de områdene der det er mangler, sier Hansen.
Når et skred går er tiden knapp. Og der det er mangel på godkjente redningshunder kan det være vanskelig for NRH å sende ut en ekvipasje.
– I verste fall kan liv gå tapt, sier Heidi Pedersen i NRH.
Redningshunden Keane har gjort funn på treningsfeltet.
Christer André Henriksen/ NRKBygget på frivillighet
Sirma-Tellefsen i politiet priser frivilligheten til de som er med i NRH.
– Det er viktig at folk er villige til å dedikere sin fritid til dette, sier Sirma-Tellefsen.
– NRH gjør det lettere å redde liv.
Kristine og Keane kan bli kalt ut på oppdrag til alle døgnets tider, i all slags vær. Og selv om det er fristende å bli under dyna, har de en rett og plikt til å stille opp.
– Når man blir oppringt kjenner jeg mest av alt på lysten til å bidra, sier Kristine Hefre Tobro.
Tilbake til snøskredet i Gratangen. Etter å ha snust omkring får de en gladmelding. Denne gangen var det heldigvis ingen som hadde blitt tatt.
– Det gjeveste som man opplever som redningshund-ekvipasje er at man kan gjøre en forskjell.
Norske redningshunder har store rekrutteringsproblemer flere steder i landet.
