Stor propagandamarkering i naboby til Kirkenes: – Umulig å ha politisk samarbeid med dem

Like over grensen for Sør-Varanger var det nemlig fredag en storstilt markering i Murmansk.

Der feiret de at det er åtte år siden Krim-halvøya og Sevastopol ble en del av Russland igjen. Det ble også en tydeliggjøring av støtte til Putin og invasjonen av Ukraina.

Det har også blitt spilt inn en propagandavideo hvor barn, soldater og noen voksne ble samlet ved et krigsmonument på en høyde utenfor Murmansk sentrum. «Nord vil ikke forråde», «for Russland, for presidenten for seier!» ble det ropt.

Én av dem som deltok og holdt tale under arrangementet i sentrum av byen, var fylkesguvernør Andrej Tsjibis.

Det er en mann Rune Rafaelsen kjenner godt. Han er tidligere ordfører i Sør-Varanger og forkjemper for det norsk-russiske samarbeidet i nord.

Nå er all kontakt på politisk nivå med tidligere samarbeidspartnere i Russland frosset.

– Når noen åpenbart støtter krigen som Russland fører i Ukraina, så er det umulig å ha et politisk samarbeid med dem, sier han.

– Aldri har vært så nedfor noen gang

Rafaelsen har jobbet med dette samarbeidet i 40 år. Selv om han har sett tendenser i det russiske samfunnet under Vladimir Putins regime, hadde han aldri trodd de ville gå til krig mot et naboland.

I sin tale sa Andrej Tsjibis ifølge The Barents Observer at Russland aldri har forlatt sitt folk og alltid har beskyttet sivile.

– Og i dag, som en del av en spesiell militær operasjon, beskytter våre tjenestemenn og rettshåndhevelsesoffiserer interessene til folket vårt. Jeg er stolt over at vi russere beskytter folket vårt, sa Tsjibis.

Å se en venn og kollega ikledd en hettegenser med bokstaven «Z» på, en bokstav som har blitt kjent som et symbol for å støtte Putins krigføring, smerter Rafelsen dypt.

– Det er utrolig trist. Det er et mareritt for det ukrainske folk, og vi kan ikke godkjenne noe av dette. Jeg tror jeg aldri har vært så nedfor noen gang, sier Rune Rafaelsen og fortsetter:

– Det er klart man har sett tendenser i det russiske samfunnet slik som Putin har holdt på med fengsling og lignende. Men at det skulle ende opp i en brutal angrepskrig hvor sivile blir drept og sykehus bombes, det er så uforståelig, sier Rafaelsen.

Han mener det russiske folket står foran en avgjørende situasjon om de vil fortsette med et regime som nå har isolert dem fra resten av verden.

– Dette kommer til å prege generasjoner i både Russland og i Europa, uansett utfallet av krigen, konkluderer den tidligere ordføreren i Sør-Varanger.

Glissen forsamling

Markeringen i sentrum skjedde på hovedplassen i Murmansk og bestod av flere representanter fra russiske myndigheter.

Det blir hevdet fra offisielt hold at 6.500 personer deltok, men publiserte bilder viser at det var langt færre til stede. Murmansk-regionen har rundt 300.000 innbyggere.

Den første delen av videoen fra den andre markeringen, ved krigsmonumentet utenfor byen, tydet på at det var massivt oppmøte med ungdom og soldater. Men slutten av videoen viser noe annet.

Nå mener Rune Rafaelsen man ikke kan ta initiativ til noe som helst samarbeid med offisielle politiske myndigheter i Russland.

– Den brutale invasjonen satte en stopp for alt politisk. Det vi må ta sikte på nå er å holde kontakten med kunstnere, journalister, sivilsamfunn og barn hvis det er mulig å få til. Men det er klart det er uhyre vanskelig, understreker Rafaelsen.

Et splittet Russland

– Russland er jo splittet i synet på invasjonen av Ukraina, men samtidig er det jo ikke lov å protestere mot, sier Lars Georg Fordal, som er leder i Barentssekretariatet.

Han opplever nå at tidligere nære samarbeidspartnere på den andre siden av grensen til Russland støtter en militær aksjon som går på å invadere et naboland.

Fordal spør seg selv hvilke signal den russiske lokale guvernøren og ordføreren i Murmansk ønsker å sende ut når de reiser rundt i grenseområdet til Norge med symbolet «Z» på bilen og klærne sine, før han svarer seg selv:

– Først og fremst tenker jeg jo at de sannsynligvis har blitt oppfordret til å dra rundt å vise fram støtte. Det er ikke lov å protestere mot for folket, men lov for myndighetspersoner å protestere for, sier han.

Har selv opplevd denne type propaganda

Lederen av Barentssekretariatet har studert i byen Minsk i Hviterussland. Der fikk han selv oppleve diktatur og et presidentstyrt propagandaapparat.

Én dag ble Fordal og hans medstudenter invitert til det de trodde var en skidag, noe han syntes hørtes positivt ut.

– Så fikk vi beskjed om at vi måtte vente litt, siden det skulle samles flere busser.

Det han trodde skulle være en morsom skidag, endte opp med å bli en kolonne med busser fra flere universiteter.

– Da vi skulle ut av bussen fikk vi alle et hviterussisk flagg. Da var det faktisk sånn at det var mellom 15 og 20 busser. Alle gikk ut og de fleste tok med et flagg, sier Fordal.

Han oppdaget at de ble filmet, noe han opplevde som veldig spesielt.

– Etter hvert holdt den hviterussiske presidenten en tale. Jeg kunne ikke noe særlig russisk, så jeg vet ikke hva han sa, men det ble filmet at det strømmet mengder av studenter mot presidenten og alle med flagg. Det var statlig TV som filmet det, forteller Fordal.

Han ser akkurat de samme tendensene på det som foregår rett over grensa fra Norge nå.

Vi må ta ansvar for de unge

Agnete Masternes Hanssen, fylkesråd i Finnmark mener vi som naboland bør ta et ekstra ansvar for de unge russerne som møter sanksjonene fra Putins regime.

– Vi må ta ansvar og støtte de unge som nå blir fengslet og møtt med fordømmelse av Putin. De står opp mot det som skjer i Ukraina, sier hun.

Fylkesråden sier vi nordmenn må ta til orde mot den behandlingen russere får fra president Putin.

– Vi kan gi rom for at de kan oppholde seg trygt i Norge, sier Masternes Hanssen.