106 tonn av den grunnstøtte tråleren er skåret og hugget bort

Bit for bit skjæres reketråleren vekk.

Over vann bruker de skjærebrennere. Under vann fungerer et lodd som en giljotin. Den slår løs store biter av stål.

– Det er et kjempeopplegg. Med syv båter, to lektere og 82 mann i sving er det store saker som foregår, sier vaktleder i Kystverket Rune Bergstrøm.

Han og Kystverket påser at operasjonen går som planlagt med tanke på sikkerhet. Båten har ligget øde i syv måneder, men nå er den krevende operasjonen i gang.

Da er det litt å passe på.

Kystverket samarbeider med Sysselmannen på Svalbard, som fløy over den noe spesielle arbeidsplassen nordøst på øygruppen denne uken.

Svalbard har høye miljømål, og rederiet «Opilio» er derfor pålagt å fjerne rubbel og bit.

– At båten skulle få ligge der og sakte brytes ned og forurense tillater ikke norske myndigheter.

Likevel er hovedproblemet noe myndighetene ikke rår over: drivis.

Skjærer båten i 50 biter

Da tråleren Northguider grunnstøtte i romjula 2018 var det midt i et naturreservat i Hinlopenstretet på øygruppen.

Mannskapet kom fra det uten fysiske skader, men tråleren er et vrak og hugges nå opp på stedet.

Det er forsikringsselskapet Gard som har engasjert de til sammen 82 i bergingsselskapet Smit Salvage som nå gjør jobben.

For fire dager siden begynte de å skjære tråleren i mindre biter. Med kran løftes stålet over i en lekter som er ankret opp så tett inntil som mulig.

– Det begynner å synes. Det er tatt en bit av baugen og en bit fra midten av styrehuset. Og så har de tatt trålbommer og en trålvinsj som var veldig tung, sier Bergstrøm i Kystverket.

Til nå har tråleren krympet med 106 tonn. Totalt skal den skjæres opp i mer enn 50 biter.

Men innimellom samles drivis rundt skroget, og is har lagt seg inne i den grunnstøtte tråleren også.

Onsdag morgen var de bekymret for om de i det hele tatt skulle klare å komme seg om bord.

Voldsomme krefter

– Det var mye drivis i området og de var bekymret for om de fikk fraktet folk til og fra den store lekteren, sier Bergstrøm, som har løpende kontakt med mannskapene.

Ut på dagen var det likevel mulig å fortsette. En gangvei som er laget en mellom lekteren og tråleren gjør det enklere å komme seg om bord.

– Det verste er om det blir et så stort trykk av drivisen at den oppankrede lekteren må flyttes, eller at man i verste fall får skade på den. Kommer det veldig stor og tung drivis er det enorme krefter i den. Det er hovedutfordringen.

Hvis det skjer må mannskapene trekke seg tilbake og holde seg unna noen dager. Problemet med isen som har samlet seg inne i den havarerte tråleren må de ta når den tid kommer.

– Det er mange som følger med på dette, også i utlandet. Denne vrakhevingen er unik. Det er aldri gjort en vrakfjerning så langt nord noe sted i verden, sier han.

Dersom alt går etter planen, og drivisen tillater, skal det i midten av september ikke være mulig å se at spor etter dramatikken ved at Northguider gikk på grunn.

Alt skal fjernes. En voldsom operasjon til tross, denne planen beskrives som enklere enn den forrige. Da måtte de returnere, og Northguider lå igjen.

Isbjørnvakter speider

I fjor ble det gjort et forsøk på å tette tråleren for så å slepe den bort, men de måtte returnere uten Northguider.

Værforholdene var for vanskelige og operasjonen var mislykket, kunne en svært skuffet miljøvernsjef hos Sysselmannen konkludere.

Denne gangen er Morten Wedege forsiktig optimist.

– Det er utfordrende forhold med isflak som driver på både vindretning sør og vindretning nord. Det er tåke i perioder der, så det er klart at det fortsatt er ting som kan gjøre operasjonen forsinket.

Et annet sikkerhetstiltak, som man sjelden ser på andre arbeidsplasser, er isbjørnvakter. Enkelte har som oppgave å speide og sørge for at det ikke kommer isbjørn for brått og nært på mens andre jobber. Det har heldigvis så langt ikke skjedd.

– Operasjonen lager mye støy. Forhåpentligvis gjør det at isbjørnen klokelig holder seg unna.

For hver stålbit som fjernes noterer miljøvernsjefen på Svalbard et framskritt. Han kunne derfor gledelig konstatere at tråleren endelig hadde krympet, da han så den fra helikopter denne uken.

– Jeg er imponert over viljen til å få fjernet vraket. Vi forventer det selvsagt, etter som den ligger i et svært sårbart område. Men størrelsen på operasjonen og innsatsen for å få dette til er imponerende også for oss, sier Wedege.

Alene mot Barentshavet

Hjelpen er hundrevis av kilometer unna, men nå må den komme raskt.