Den store utbyggingen av lagringsfasiliteter både for atomraketter og konvensjonelle, høypresisjons langdistanse krysserraketter vil forsterke Russlands militære slagkraft kraftig, og styrke det såkalte russiske bastion-forsvaret i Barents- og Norskehavet.
Det melder The Barents Observer.
Redaktør i avisen, Thomas Nilsen, har fulgt den russiske opprustningen tett de siste fire årene. Han er derfor ikke overrasket over moderniseringen av det russiske forsvaret i nord.
Det er dimensjonen av opprustningen som overrasker redaktøren.
– Det er store nye og veldig mange nye våpenhangarer på tusen kvadratmeter hver. Så jeg er litt overrasket over hvor stort det har blitt det siste året, sier Nilsen om Google Earth-bildene fra Kolahalvøya som han har studert den siste tiden.
Barents Observer publiserte satellittbilder fra Gadzjijevo i fjor, mens byggearbeidene pågikk. Ut fra bilder av den samme dalen i år, ser ti forsterkede bunkere ut til å være nesten ferdige.
Foto: Google Earth«Kald krig 2.0»
Den massive utbyggingen på russisk side er en direkte respons på Natos tilstedeværelse i nord. Ettersom Russland styrker seg i nord, så øker også Nato den militære aktiviteten i nord.
Derfor mener The Barents Observer og NUPI-forsker Julie Wilhelmsen at opprustningen ikke direkte er rettet mot Norge. Derimot kan den økte militære aktiviteten bidra til at Norge og Finnmark får merke at landet og landsdelen ligger tett opp til Russland.
– Vi er internasjonalt inne i et spill. Det her er en spiral som man er inne i. Kanskje kan vi kalle det «Kald krig 2.0», sier Nilsen.
– Dette er egentlig en ganske klassisk dynamikk. Hvis statenes sikkerhet blir sentrum for oppmerksomhet, blir ikke gode handelsrelasjoner så viktig. De som jobber i sikkerhetsetatene og hevder at Russland er en potensiell militær trussel i nord høres best. Sånn er det også på russisk side, sier Wilhelmsen, som selv er en uønsket person i Russland.
Seniorforsker hos NUPI, Julie Wilhelmsen, mener at Russland bygger ut sitt forsvar for å vise Nato at de er slagkraftige, og at opprustningen ikke er direkte rettet mot Norge.
Foto: Christopher OlssønVanskeliggjør samarbeid
Siden 2008 har det russiske forsvaret modernisert sitt eget forsvar. Og siden 2014 har også NATO satset på en oppbygning i Europa. Det har vært flere store Nato-øvelser nær den russiske grensen..
Norges rolle som Nato-partner kan vanskeliggjøre annet samarbeid med Russland.
– Forsøket på å være både Nato i nord og partner med Russland i nord. Det funker ikke helt. De saksfeltene Norge og Russland kunne ha samarbeidet om blir fort berørt av den sikkerhetspolitiske spenningen, sier Wilhelmsen.
Satellittbilder avslører Russlands massive gjenopprustning på Kolahalvøya Omkring femti nye forsterkede bunkere for store våpen er under bygging, melder The Barents Observer.
Foto: Google EarthUsikker på naboen i øst
Under NUPIS årlige Russlandskonferanse i Oslo fredag sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at den russiske styrkeoppbyggingen, kombinert med Russlands demonstrerte vilje til å bruke den samme slagkraften, har skapt usikkerhet rundt landets hensikter, skriver Dagbladet.
Utenriksministeren sa videre at hun var klar over at de militære aktivitetene ikke hovedsakelig er rettet mot Norge, men uttrykte likevel bekymring for den russiske styrkeoppbyggingen, utplasseringen av nye våpensystemer og den mer selvhevdende posituren i det som er Norges nabolag i nord.
Må beholde kontakten i nord
Thomas Nilsen sier at man merker at det er en økt skepsis til det som skjer i Russland, men at det er viktig at Finnmark opprettholder samarbeidet og kontakten med russerne.
– Særlig i en tid vi er inne i nå så er det viktig å opprettholde en folkelig kontakt med Russland, sier Thomas Nilsen.
Den typen kontakte kan være med på å bidra til at man ikke mistenkeliggjør hverandre over landegrensene.
