Finnmark er sammen med Nordland suverent størst på fersk torsk i Norge. Over 80 prosent tas på land her. Men langt fra like mange får jobbe med torsk i Finnmark som lenger sør.
På spørsmål fra NRK har forskningsinstituttet Nofima funnet ut hvor mye arbeid torsken skaper på land.
Hver kilo fersk torsk skaper altså rundt 40 prosent flere årsverk i Nordland enn i Finnmark.
Direktør Sverre Johansen i Sjømat Norge tror forskjellen kan skyldes at det er flere små produsenter i Nordland, men betegner tallene fra Nofima som overraskende.
Foto: Are Kvistad– Litt overraskende
Både i Nordland og Finnmark blir det meste av fersk torsk brukt til å lage filét. Fiskerinæringens organisasjon, Sjømat Norge, har ingen god forklaring på hvorfor det er så stor forskjell.
– Vi må gå inn i tallene for å gi fullgode forklaringer på hva som ligger bak. Det er litt overraskende, for vi har ingen store forskjeller i industristrukturen mellom fylkene, sier direktør Sverre Johansen.
I fiskerikonsernet Lerøy går de enda lengre.
– Jeg greier rett og slett ikke å forklare tallene fra Nofima, sier direktør Webjørn Barstad.
– Fisken kjøres mellom regionene
Fiskeripolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, mener forklaringen ligger mer åpent i dagen enn det næringen sier.
– Problemet er at fersk torsk kjøres med lastebil fra Finnmark til Nordland. Spesielt Stamsund og Melbu tar imot mye fersk fisk fra Finnmark, sier Fylkesnes.
Fisk blir kjørt med lastebiler mellom Finnmark og Nordland, viktig årsak til at nordlendingene får mer arbeid ut av den ferske torsken, mener Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix– Fylkesnes har helt rett, svarer Sjømat Norge.
Direktør Sverre Johansen viser til at de opererer i et marked.
– Så om fisken blir sendt til bearbeiding i Nordland, andre steder i Norge eller Baltikum, avhenger helt av situasjonen i markedet, sier Sverre Johansen.
I sum ser det uansett ut som at Finnmark ender opp med mindre til bearbeiding.
– Det kjøres nok mer fersk torsk ut fra Finnmark enn inn i Finnmark, sier Johansen.
Barentshavet, når det nærmer seg sommeren, har torsken kommet tilbake. Da fraktes den til Nordland med lastebil etter landing.
Foto: Allan Klo / NRKFram og tilbake
Nå i mai er torsken på vei ut i Barentshavet. Den begynte reisen i Lofoten for noen måneder siden. Siden torsken gikk nordover, har Lerøys anlegg i Nordland mistet mye av den ferske fisken de hadde så enkel tilgang til tidligere på året.
Derfor henter Lerøy torsken tilbake fra Finnmark med lastebil.
– Og på senvinteren, under lofotfisket, sender vi fersk torsk den andre veien, fra Nordland til Finnmark. Likevel går det nok i sum mer torsk ut fra Finnmark enn fra Nordland, sier Webjørn Barstad, som er konserndirektør for hvitfisk i Lerøy.
Direktør Webjørn Barstad greier ikke å forklare tallene som viser store forskjeller i arbeidet torsken gir.
Han kan altså likevel ikke forklare tallene fra Nofima, om at hver torsk gir rundt 40 prosent flere årsverk i Nordland, enn i Finnmark.
– Det er mulig at andelen som har jobb hele året er større i Finnmark, og at det er flere sesongarbeidsplasser i Nordland, sier Barstad.
Forsker Bjørn-Inge Bendiksen har på spørsmål fra NRK regnet ut hvor mange årsverk hvitfiskindustrien gir. Men å finne ut hvor mange av disse som er helårsarbeidsplasser karakteriserer han som umulig.
Foto: Audun Iversen / Audun Iversen– Vanskelig å beregne
Forskeren som har regnet ut hvor mye arbeid torsken lager på land, sier at det er mange feilkilder i regnestykkene. Tallene er hentet fra bedriftenes lønnskostnader, men sier ingenting om lønns- og ansettelsesvilkår.
– Tallene viser likevel en tydelig tendens. I det store og det hele skaper den ferske torsken mer arbeid i Nordland enn i Finnmark, sier forsker Bjørn-Inge Bendiksen ved Nofima.
Det produseres atskillig mer tørrfisk i Nordland enn i Finnmark. Det kan være en mulig forklaring på de store forskjellene i hvor mye arbeid torsken skaper.
Foto: John Inge Johansen / NRKOgså han peker på strømmen av fersk torsk fra Finnmark til Nordland. I tillegg lanserer Bendiksen en annen mulig forklaring – nemlig tørrfisken.
– Det lages ikke mye tørrfisk i Finnmark, ikke slike mengder som i Nordland. Og å arbeide med tørrfisk tar minst like lang tid som annen bearbeiding. Filétproduksjonen blir mer og mer automatisert, vi ser ikke samme utviklingen for tørrfisk, sier Bendiksen.
– Ingen konkurranse
I regjeringspartiet Høyre vil de gjerne at det skaffes mer kunnskap om hvor mye arbeid fisket skaper på land. Men fiskeripolitisk talsperson Tom-Christer Nilsen (H), er i tvil om hvor relevant det er for politikken.
Tom-Christer Nilsen (H) vil ikke at nordlendingene og finnmarkingene skal begynne å konkurrere om arbeidsplasser.
Foto: Terje Pedersen / Scanpix– Det kunne absolutt vært interessant om forskere på eget initiativ ville se nærmere på dette. Men jeg er nok mer opptatt av at bedriftene får gode rammevilkår, slik at bearbeidingen i større grad kan skje i Norge, sier Nilsen.
Han vil ikke ha noe av konkurranser mellom Nordland og Finnmark.
– Dette er for viktig til det. Det er viktigere å finne ut hvorfor fisk eksporteres for bearbeiding i Polen og Kina, og hvordan vi kan bli konkurransedyktig nok til å bearbeide denne fisken i Norge, sier Nilsen.
