Anne Grete Preus gjorde stor lykke sammen med Norsk Universalorkester under åpninga av Varangerfestivalen
Bandet gjorde jobben
For med et band som Norsk Universalorkester i ryggen kan det nær sagt ikke bli dårlig. Det femten manns store orkesteret som onsdag bestod av noe av det beste en kan oppdrive av nordnorske musikere, med Musikk i Finnmarks Harald Devold som orkesterleder, la lista allerede i åpningsnummeret.
Med et potpurri av kjente og kjære nordnorske sanger, satt sammen i et spektakulært arrangement viste orkesteret gjennom sin komposisjon "Edvard selger hammeren", hvilke store musikere de er, men det var før dagens hovedartist kom på scenen. Og når hun kom satt godordene om orkesteret løst.
Humoristisk Preus
Etter åpningslåten, den rolige «Vår i meg», kom nye og gamle sanger fra et langt musikerliv på løpende bånd. Trykket fra scenen økte i «Månens elev» en låt fra albumet «Mosaikk». Innimellom fikk en humoristisk Preus anledning til å vise at hun også kan binde sammen sine konserter verbalt, og slo fast at det er en stor ære å få spille med et orkesteret som spiller luksusutgaven av hennes låter.
– Dette er ikke noe Østkantfruer er vant til til daglig, sa Preus og fikk salen til å briste i latter.
Varmt møte
I en intens varm kinosal ble det ikke kjøligere etter som konserten skred frem. Før kjærlighetslåten «Gjenkjent» lot ikke Anne Grete Preus anledningen gå fra seg til å fortelle om hvor mye kjærligheten betyr.
– Kjærligheten er ikke den grunnlaget for alt som betyr noe, spurte Preus publikum. Selv om det ikke kom et unisont og rungende ja tilbake, var det mange som i alle fall nikket gjenkjennende på hodet.
I løpet av konserten presenterte Preus oss også for to av låtene hentet fra forfatteren Jens Bjørneboes rikholdige tekstsamling. Den sterke «Vise om byen Hiroshima», skrevet i 1952, som Paus mener er akkurat like aktuell i dag ble avløst av den like fine «Besøk».
En frydefull avslutning
Men det absolutte høydepunktet kom ikke før etter at et storfornøyd publikum i stående trampeklapp kalte inn artisten til ekstranummer. Etter den litt rolige «Blå april» ble til slutt konserten avsluttet sangen «Fryd», som fikk både publikum og ikke minst musikere til å gå av skaftet.
Hele den seks manns store blåserekka, fire strykere og resten av det beinstøe orkesteret ga seg over i dans klapping og koring da gitarist Asbjørn Ruud fikk lov til å slippe seg totalt løs i en verdig åpningskonsert.