Hopp til innhold

Stiller ut bilder med glemte uttrykk

Fotokunstner Ane Huru Thorseng lærte aldri det kvenske språket besteforeldrene brukte. Nå stiller hun ut fotografier med glemte uttrykk.

Ane Huru Thorseng, kunstner Vadsø

Ane Huru Thorsen vokste opp med finsk og kvensk som et «sommerspråk»

Foto: Sidsel Vik / NRK

– I min barndom var kvensk og finsk et språk de voksne snakket seg imellom når de møttes, sier Ane Huru Thorseng.

– Jeg har ikke lært det selv, men det var et levende språk fram til for noen tiår siden, fortsetter hun.

Hun er kunstneren bak fotoutstillingen «Hyvä ruokalysti ja ei ole veklaa / God matlyst og ingen gjeld», som åpner fredag 31. mai på Vadsø bibliotek i forbindelse med Kvenfestivalen i Vadsø.

Samlet inn kvenske og norskfinske uttrykk

Huru Thorseng har lang fartstid som fotograf, hun har fotografert i 30 år.

De siste årene har hun samlet kvenske og norskfinske ord og uttrykk, fra eldre mennesker i bygder rundt Varangerfjorden.

Ane Huru Thorseng

Ane Huru Thorsen pynter Vadsø bibliotek med blondegardiner arvet fra sin bestemor.

Foto: Sidsel Vik / NRK

Så har hun satt de sammen med sine fotografier. Det er dette som har blitt til fotoutstillingen «Hyvä ruokalysti ja ei ole veklaa / God matlyst og ingen gjeld».

På den ene plakaten er det to kamerater som møtes og det står: «Koska viimeksi?».

– Den setningen tenkte jeg at jeg ikke kunne ha med.

– Men det fikk jeg beskjed fra gamlingene, at jeg måtte ta med, flirer Huru Thorseng.

Ane Huru Thorsen

Utstillingen er støttet av Norsk kulturfond – kulturvern og Nord-Varanger kvenforening

Foto: Sidsel Vik / NRK

«God matlyst og ingen gjeld!»

– Med dette prosjektet ønsker jeg å formidle noe av språket og kulturen som kom fra Finland og Tornedalen, og som jeg opplevde som barn på sommerferie i Skallelv.

Huru Thorseng forteller om en mann som ble spurt om hvordan det gikk med han, dette var det han svarte:

– Mulla on niin hyvvää elämä. Mulla on hyvvää ruokalysti ja ei ole velkaa!

På norsk: «Jeg har et så godt liv. Jeg har god matlyst og heller ikke gjeld! ».

– Det vitner om takknemlighet over det man har og selvstendighet, to ting som påvirker hvordan vi ser på oss selv og vår plass i verden, sier Huru Thorseng.