Statssekretærer vil løse bjørnekonflikten i Bardu:– Slik skal vi ikke ha det

Frustrerte sauebønder. Ei binne med en bjørnunge. Et bestandsmål som ikke er nådd.

Dette er kjernen i bjørnesaken i Indre Troms. De siste tre årene har ei binne med en unge forsynt seg av sauene til bønder i Bardu, men kommunen har fått nei til å felle bjørnen.

Gjør sterkt inntrykk

Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet og Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet dro til Bardu for å se på situasjonen til sauebøndene Laila Myrvang og Jim Fosshaug.

– Det gjør veldig sterkt inntrykk. Samtidig sitter vi nasjonalt og heier på bønder som Laila som har beitedyr i utmark som har økologisk og klimariktig matproduksjon, sier Skogan.

De siste tre årene har Myrhaug mistet over 100 sauer til bjørnen.

– Det er lite nattesøvn, og man gruer seg litt til hver morgen. Det har vært uro nesten hver natt de siste årene, sier Myrhaug.

Sauebønder skuffet over statsråd: – Jeg er engstelig hver natt

– Vi må finne en løsning

Hun har vært inne på tanken om at hun ikke orker mer hvis situasjonen vedvarer.

– Slik skal vi ikke ha det i beiteprioriterte områder. Enkelte år kan det skje, men det man opplever her er tredje året på rad med samme binna. Da må vi finne en løsning på det, sier Skogan.

Han mener det er flere tiltak som kan gjøres for å gjenopprette et beiteprioritert område.

– Alt fra at du jager ut en skadegjører, bedøver og frakter ut en skadegjører, eller i siste instans, skyter en skadegjører.

NOAH: – Skyting bør være uaktuelt

Siri Martinsen, leder i dyrerettighetsorganisasjonen NOAH, er kritisk til at binna skal tas ut. Hun trekker fram Riksrevisjonens konklusjon om at bjørn er en truet dyreart i Norge.

– Det er en uholdbar politikk å basere seg på jevnlig skyting av truede rovdyr. Bjørnen er sterkt truet, og vi har et ansvar for truede dyr, sier hun.

Hun mener førstevalget i Norge ofte er å skyte dyret, før man velger andre løsninger.

– Det å skyte truede dyr med unger midt i yngletiden bør være uaktuelt, og vi er glade for at det hittil har vært uaktuelt. Flytting bør være noe man gjør i større grad istedenfor skyting, men det er også et dramatisk inngrep og kan stresse dyra.

Hun mener det mest naturlige er å jage bort dyra, i kombinasjon med å passe på beitedyra.

– Det er den type forebyggende tiltak man bør gjøre i mye større grad når det står om dyrs og menneskers interesser. Vi må finne måter å løse disse konfliktene på som ikke tar livet av ville dyr, mener hun.

– Må være realisme i det

Nord-Norges representant i styret i Norges Bondelag, John-Erik Skjellnes Johansen, mener det er langt mellom liv og lære i det NOAH mener.

– Her er det et prosjekt der gjeterne brenner bål for å holde borte rovdyra, men rovdyra er ikke redd gjetere. Vi skal selvfølgelig bli flinkere til å ta vare på dyra våres, men det må være realisme i det, sier, sier Johansen.

Han mener at rovdyrkonflikter ofte ender med bonden som den tapende part.

– Selv om du er i beiteprioritert område så er det bonden som må gi opp. Man er ikke så sta og så egen som rovdyrene er, sier han.

– Hvorfor er det så vanskelig å nå frem til politikerne om dette?

– Det er så mange avveininger som må tas, men her er Stortingets vedtak tindrende klart. I beiteprioriterte områder skal beitedyra vinne, sier Johansen.

Krevende situasjon

Bardu kommune sendte tidligere i vår inn en søknad om fellingstillatelse til Miljødirektoratet, men søknaden ble avslått. Grunnen er at bestandsmålet for bjørn ikke er nådd i Troms og Finnmark, og derfor vil ikke direktoratet ta ut ei binne med unge.

Bestandsmålet i fylket er seks, men i fjor ble det kun registrert 2,6 ungekull av brunbjørn i Norge.

Nå er saken klaget inn til Klima- og miljødepartementet. Derfor vil ikke statssekretær Maren Hersleth Holsen uttale seg om den konkrete saken i Bardu, men sier historiene om usikkerhet gjør inntrykk på henne.

– Når det er ei binne som beveger seg grenseområdet i et beiteprioritert og i et rovdyrprioritert område, er det veldig krevende, sier hun.

– Hva er de konkrete tiltakene man må iverksette?

– Vi vet at det i år er tatt fire sauer, to i fjor, og mange flere i 2018. Vi må følge skadeomfanget og ta en konkret vurdering.