Hopp til innhold

Barna deres bor fortsatt hjemme – regjeringen dropper hjelp til omsorgsbolig

De har voksne barn som må passes på døgnet rundt. For å unngå lang kø til omsorgsbolig vil de tre mødrene bygge selv, men muligheten til å finansiere byggingen er kuttet fra statsbudsjettet.

Iren Fagerli, Nina Fredheim og Anita A. Thomassen var lei av å vente på kommunen. De startet prosessen med å bygge sitt eget omsorgssenter. Men så ble tilskuddsordningen fjernet fra statsbudsjettet.

Iren Fagerli, Nina Fredheim og Anita A. Thomassen var lei av å vente på kommunen. De startet prosessen med å bygge sitt eget omsorgssenter. Men så ble tilskuddsordningen fjernet fra statsbudsjettet.

Foto: Jan-Erik Steine / NRK

Mødrene i Alta forteller om krevende omsorgsoppgaver over mange år. Nina Fredheim sier hun har ventet fem år på bolig til sønnen sin.

Det har vært fryktelig slitsomt, vi er fortvilt, sier Fredheim.

Anita Thomassen nikker bekreftende.

– Mangelen på omsorgsboliger tærer på kreftene, sier hun.

Derfor bestemte de seg for å bygge selv til barna sine.

Kan få eie selv

Støtten fra Husbanken til privat bygging har fram til nå gjort det mulig å halvere kostnaden for beboeren.

Resten måtte man finansiere selv, men med støtten skulle kostnadene være håndterlig for dem som har uføretrygd som eneste inntekt.

Alle planene vi hadde måtte vi bare sette en strek over. Alt måtte skrinlegges, sier den tredje av mødrene, Iren Fagerli.

I forslaget til neste års statsbudsjett er nemlig støtten til Husbankens tilskuddsordninger for omsorgsboliger lagt på is i et år.

Samtidig sliter kommuner over hele landet med å få bygd nok omsorgsboliger til funksjonshemmede. Det gjør at ventelistene er lange.

I fjor manglet én av ti funksjonshemmede egen bolig.

Ifølge Avisa Nordland har Hamarøy kommune satt opp brakkerigg for å dekke behovet. Og i Alta kommune står det 47 voksne funksjonshemmede på venteliste for å få et sted å bo.

Aktuell tomt

På denne tomten ønsket Iren Fagerli, Anita Thomassen og Nina Fredheim å bygge private omsorgsboliger i Alta.

Foto: JAN-ERIK STEINE / NRK

Ville løse boligproblemet med å bygge selv

Iren Fagerli, Anita Thomassen og Nina Fredheim har funksjonshemmede voksne barn som har ventet lenge på å få flytte for seg selv.

De tre altakvinnene bestemte seg derfor for å løse problemet sammen, og fant tomt hvor barna kunne få bygget sine egne omsorgsboliger.

Vi har vært i dialog med Alta kommune, og vi har vært i dialog med en utbygger. Vi hadde derfor stor tro på at dette prosjektet kunne settes i gang. Det ville gitt oss kjærkomne boliger til barna våre, sier Thomassen.

Men nå ser det ut som planen må skrinlegges. Thomassen sier at uten investeringstilskudd fra Husbanken, blir det altfor dyrt å bygge omsorgsboliger.

De som skal bo i boligene lever på uføretrygd. De har ikke råd til å betale hele prisen det faktisk koster å bygge disse boligene.

Les også Gulvet varslet da Gerd falt

Dyrere å bygge

De tre mødrene fra Alta er ikke de eneste som nå må legge byggeplaner på is etter at statsbudsjettet ble lagt fram.

I november skulle Husbanken holde fagdag for 70 utbyggere fra hele landet, men den er avlyst.

Direktør i Husbanken Per Olaf Skogshagen tror fjerningen av tilskuddsordningen vil føre til at langt færre private boligprosjekt blir satt i gang.

Direktør i Husbanken, Per Olaf Skogshagen.

Husbankdirektør Per Olaf Skogshagen har tatt grep etter at forslag til statsbudsjett ble lagt fram.

Foto: Jan-Erik Steine / NRK

– Grunnlaget for å gjennomføre prosjekter med omsorgsboliger i borettslag er investeringstilskuddet. Det får ned prosjektkostnadene, sier Skogshagen.

Norsk forbund for utviklingshemmede er også tydelig i sin kritikk av regjeringens forslag. De skriver på sin nettside at dette forslaget setter spikeren i kista for boligdrømmene til mange mennesker med utviklingshemning.

Departementet: Bare på pause

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet sier at ordningen med tilskudd ikke er avviklet for godt. Det er bare ikke prioritert nye tilsagn i 2023.

Trange tider rammer alle, selv sykehusene, sier Rønning-Arnesen i en e-post til NRK.

– Hovedmålet med regjeringens budsjettforslag for 2023 er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, samt utjevne de sosiale og geografiske forskjellene.

Hun understreker at forslaget i statsbudsjettet ikke påvirker tilskudd som allerede er innvilget til heldøgns omsorgsplasser. Det er 4750 plasser som har fått tilsagn om tilskudd de siste årene og som ennå ikke er ferdigstilt. Her kommer pengene som lovet.

Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap).

Ellen Rønning-Arnesen sier at det er trange tider for alle.

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Kommunen gjør alt de kan for å hjelpe

I Alta kommune jobber de nå på spreng for å få ned køen for dem som trenger omsorgsbolig. Arbeidet med 16 nye boliger er allerede i gang. Der er økonomien allerede avklart.

Men dersom investeringstilskuddet blir fjernet for godt, vil det bli svært vanskelig å realisere nye boligprosjekter. Det sier rådmann Bjørn Atle Hansen.

Lederen for boligservicekontoret, Sunniva Bogetun Johansen, sier kommunen nå gjør hva de kan for familiene som står i kø for å få en passende bolig.

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig. Samtidig gjør vi det vi kan for å følge familiene opp på veien mot egen bolig.

Sunniva Bogetun Johansen

Sunniva Bogetun Johansen sier at også Alta kommune må legge byggeprosjekter på vent uten støtte fra Husbanken.

Foto: JAN-ERIK STEINE / NRK

Flere nyheter fra Troms og Finnmark