Ja, pengene flyr. Og markedet for gass er i stor endring. Det har Statoil fått merke til gangs. Statoil har tapt milliarder av kroner på satsting på gass fra Barentshavet. Da har vi ikke regnet med budsjettoverskridelsene på over 20 milliarder kroner på Snøhvit.
Det største tapet har Statoil hatt i USA. Planen var å eksportere mye gass fra Snøhvit-anlegget til USA som hadde stort behov for import av gass.
- Les også:
- Les også:
Velsignet av prest
Jeg var i 2007 til stede på en større seremoni på Cove Point-terminalen i Maryland, en times busstur nord for Washington. Her ble det lansert planer om å utvide en av USAs største mottaksterminaler for å ta i mot mer gass fra Nord-Norge.
Stemningen var stor, og en katolsk prest velsignet også planene. James A. Slutz, som var stedfortreder for USAs viseenergiminister, kom i sin tale inn på de lange og gode forbindelsene mellom Norge og USA. Med personlig hilsen fra president George W. Bush understreket han Norges og Statoils viktige bidrag til USAs forsyningssikkerhet for energi. Sånn skulle det ikke gå.
Satset på USA
Salg av nordnorsk gass til USA har vært svært sentral i Statoils tankegang om nordnorsk gass. Da ideen på 1980-tallet om en rørledning fra landsdelen til Europa med gass fra Snøhvit, Askeladd og Albatross ble lagt bort, ble anlegg for eksport av flyende naturgass, LNG, lansert. Det var verdens nordligste i sitt slag.
Det ble gjort mange forgjeves forsøk på å legge fram planer og ideer om hvordan gassressursene i nord skulle utnyttes. Men det endte i fiasko minst fire ganger. Knallharde maktkamper ble det mellom oljeselskapene som eide gassen. Milliardbeløp ble brukt på utredninger.
Jubel for Cove Point
Jubelen var stor da Statoil sikret seg adgang til markedet på østkysten via Cove Point-terminalen. Dette åpnet for at regjeringen åpnet for ei utbygging, mot at det ble endringer av skattereglene for utbygging. Her var ikke minst daværende finansminister Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen en pådriver.
Planen var å sende store mengder av gassen fra Tromsøflaket til USA. Statoil hadde også ideer om at gass fra Stjokman-feltet på russisk side i Barentshavet skulle eksporteres til Cove Point. Statoil hadde allerede i 2004 sikret seg en tredel av kapasiteten på Cove Point i en 20 år lang kontrakt.
Noen skipslaster fra Melkøya er levert til anlegget i Maryland. Og USA hadde i en periode stort behov for import av energi.
Men så endret situasjonen seg dramatisk. Det skyldes en stor produksjon av skifergass, en omstridt måte å utvinne ressurser på. Statoil driver også med dette på det nordamerikanske kontinentet. Nå har USA overskudd av naturgass som de eksporterer. Gassprisen har stupt. Det er umulig å konkurrere med gass som kommer med tankskip fra Hammerfest.
Tap på 7 milliarder kroner
Derfor har Statoil nylig tatt ei tapsavsetning på fem milliarder kroner på satsinga på Cove Point, et anlegg som kanskje skal bygges om for å kunne eksportere gass fra USA. Det trodde ingen for få år siden.
Og tapet til Statoil svir selvfølgelig i regnskapene. Selskapet avskrev jo også to milliarder kroner på arbeidet med Stjokman-feltet i Barentshavet. Samarbeidet om å få bygd ut verdens største gassfelt til havs, havarerte på grunn av krangel om tekniske løsninger og skatte- og rettsregler i Russland. Selv om ingen skal forsverge at ikke Stjokman blir bygd ut i framtida, har både Statoil og nordnorske bedrifter som drømte om oppdrag, fått bitre erfaringer. Hvem tør satse neste gang?
I dag har ikke Statoil og partnere på Snøhvit problemer med å få solgt gassen. Mye sendes med skip til Europa, men også Østen og Japan har fått laster med LNG fra Finnmark. Men anlegget på Melkøya har ikke vist seg å være stabilt. Produksjonen var vært nedstengt i lange perioder. Det skaper usikkerhet og irritasjon i markedet. Og Statoil har tapt omdømme og penger.
Økt etterspørsel i Japan
Nå vil det utvilsomt være et marked for LNG fra Nord-Norge. Vi ser at i Japan er det en sterk økende etterspørsel etter flytende naturgass. Katastrofen med atomkraftverket i landet bidrar til dette. Prisene på LNG er høye, men konkurransen er tøff. Og avstanden fra Melkøya til Japan, og andre land i Østen er lang. Det europeiske gassmarkedet er også i stor endring. EU forsøker å finne fram til måter å skaffe mer miljøvennlig energi på, som ikke har utslipp av CO2. Det vil påvirke Norge som en stor leverandør av gass i rør til Kontinentet.
Utsettelse
Med de usikre markedsutsiktene er det grunn til å forstå utsettelsen som er gjort om en utvidelse på Melkøya. Det skal også bores mer utenfor Finnmark. Og planene om et rør fra Barentshavet og sørover langs kysten, er foreløpig stilt i bero. Noen forberedelser blir imidlertid gjort. Gassfeltet Aasta Hansteen ligger 300 kilometer vest for Bodø. Dersom Stortinget om en måned sier ja til utbygging, skal det bygges en rørledning sørover fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal. Og denne rørledning er 36 tommer, og kan ta i mot store mengder gass fra en eventuell rørledning fra Barentshavet.
- Les også:
Men det ligger langt, langt fram i tid. I mellomtida skal det bores mye i nord. Det kan bli gjort nye funn av gass. Det vil skape ei stor utfordring. Få tviler på bygging av ytterligere et nytt LNG-anlegg i Øst-Finnmark. Rørledning til Europa? Svært usikkert. Sånn sett blir det kanskje lettere å få en raskere utbygging dersom det gjøres nye funn av olje i nord. For gasseventyret har allerede kostet Statoil milliarder av kroner. Det har innvirkning også på min og din økonomi.