– Det var på høy tid å få fram nye tall, for det har skjedd en del i sjømatnæringen de siste ti årene, sier prosjektleder hos Sintef Ocean, Ulf Winther.
Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og krabbe med tall fra 2017.
I det nye klimaregnskapet har Winther og hans kolleger blant annet registrert at dietten til oppdrettslaksen har endret seg.
Foret er blitt mer vegetabilsk, og inneholder mer soya fra Brasil enn det gjorde for ti år siden.
Selv om de bruker mer plantebasert råstoff, så er utviklingen nødvendigvis ikke positivt sett fra et klimaperspektiv.
– Soya får fram et nytt klimaavtrykk. For vi har nå tatt med skifte i arealbruk, for soya dyrkes på areal som tidligere har vært regnskog. Noe som blir regnet inn som et klimaavtrykk. Det er nytt for havbruksnæringen, sier Winther.
Regnskogfondet har også bedt de store dagligvarekjedene kutte ut alle leverandører som ikke er garantert avskogingsfrie.
Soya fra Brasil er en viktig ingrediens i oppdrettslaksen sin diett, men det betyr også et nytt klimaavtrykk i næringens klimaregnskap.
Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp– Vi kan ikke bare droppe soya over natten
Kommunikasjonssjef i Grieg Seafood, Kristina Furnes, opplyser at de bruker soya fra Brasil som er sertifisert. Det vil si at soyaen deres laks har på menyen ikke kommer fra områder som har vært konvertert fra avskoging.
Årsaken til at soya blir brukt i fiskefôret er fordi det er proteinrikt. Brasiliansk soya er et råstoff som ikke er genmodifisert og kan leveres i stort volum.
– Vi kan ikke i dag bare droppe soya over natten, ettersom vi bruker så store volumer. Det er veldig krevende for hele næringen, men vi må gå inn i problematikken, sier Furnes som trekker fram både avskoging og dagens styresett i Brasil.
– Selv om vi bruker sertifisert soya, så må vi også ta ansvar i verdikjeden. For vi kan bruke vår innkjøpsmakt til å dra ting i riktig retning.
Kan redusere dødelighet og fiskefôret
Men det er ikke bare soya som slår negativt ut på klimaregnskapet. Det gjør også fisk som dør i merdene på grunn av avlusing.
Sintef mener det er viktig at næringen ser på grep som medfører til reduksjon av dødelighet og bruk soya fra Brasil.
– Det siste vet vi vil ta tid ettersom det vil ta tid å utvikle fôrråvarer i så store mengder som næringen trenger, sier Winther.
Framtiden i våre hender har blant annet trukket fram minst fem alternative proteinholdige fôrråvarer som oppfyller bærekraftskriteriene. Det er treflis, mikroalger, makroalger, insekt, og slakteavfall.
Best ut her kommer kombinasjon av mikroalger, slakteavfall og gjær produsert på grunnlag av treflis.
Ulf Winther i Sintef skulle gjerne sett at sjømatnæringen hadde en bedre oversikt over sitt eget klimaavtrykk. De har brukt mye tid for å finne data.
Foto: Stein Lorentzen / NRKSkjer mye positivt i sjømatnæringen
Nye beregninger fra Sintef Ocean viser også at klimaavtrykket for villfanget fisk har blitt mindre.
Dette skyldes utfasing av kjølemiddel med stor klimapåvirkning, men også økning i flere bestander som har ført til mer effektiv fangst.
– Resultatene våre viser at fiskeproduktene som kommer fra fiskerinæringen har et lavere klimaavtrykk nå enn for ti år siden, sier Winther.
– Så er det også en fornyelse av flåten, som gjør at resultatene er bedre i dag enn før.
Lønner seg å ha et fokus på klimaavtrykket
Forbrukerne har også endret forbrukervanene. Det er et større fokus på klimaavtrykket som varene har i dag enn før, og Grieg Seafood regner med at det kommer til å bli større i årene som kommer.
– Vi er nok helt i begynnelsen av å se at forbrukerne er oppmerksomme på dette. Flere konsumenter i dag er opptatt av bærekraft, og det kommer nok bare til å øke, sier Furnes.
I tillegg så opplyser Sintef at det kan være noen klare fordeler for sjømatnæringen å ta klimagrep. Det som fører til et høyt klimatrykk er også kostnadskrevende i næringen.
– Jobber man med å få ned kostnadene sine, så vil det til en viss grad også slå positivt ut på klimaavtrykket. Det er nok en vinn-vinn-situasjon, sier Ulf Winther.
