– Vi mener at det finnes bedre måter å integrere på enn det systemet vi har i dag, sier kommunalpolitisk talsperson i SV, Grete Wold.
Derfor har partiet nå fremmet et forslag som det mener vil sikre raskere integrering av flyktninger.
Det vil at flyktningene selv skal få velge hvor i Norge de vil bosette seg, uten at de mister introduksjonsstøtten.
Etter dagens lovverk må flyktninger som får opphold vente på bosetting fram til de får en avtale med kommunen og IMDi.
– Det er viktig at vi spiller på ressursene flyktningene har, når systemet jobber så tregt som det nå gjør, sier Wold.
Hun mener innvandrings- og inkluderingspolitikken har blitt strammet for mye inn de siste årene, og skapt et system som er for rigid og tidkrevende.
– Vi vet jo at mange ukrainske flyktningene allerede bor i private boliger, men de sitter passive og venter. De kommer ikke i gang med å få egne leiligheter. Mange av de har kompetanse og har mulighet til å bidra i lokale bedrifter, sier Wold.
Wold mener selvbosetting burde gjelde alle flyktninger i Norge, og hevder flere mennesker blir boende på mottak, selv om de kan flytte ut.
– Fordi da mister de stønadene de får. Derfor mener vi at man i større grad kan ha en mer fleksibel løsning som tar hensyn til medvirking, sier hun.
Har fått flere henvendelser fra ukrainske flyktninger
IMDi har bedt norske kommunene om å bosette 35.000 flyktninger i 2022. Flere kommuner har åpnet dørene, men de fleste flyktningene er ikke kommet enda.
Fredag morgen viser tallene fra IMDi at 173 ukrainske flyktninger er bosatt i en kommune. 590 har fått tildelt en kommune, men er ikke bosatt.
Ifølge UDI har 13.987 ukrainske flyktninger søkt om beskyttelse i Norge. 6980 har fått kollektiv beskyttelse.
Senja kommune i Troms og Finnmark har uttalt at den har kapasitet til å ta imot 200. Ordfører Tom Rune Eliseussen stiller seg positiv til SVs forslag om selvbosetting.
– Vi har fått flere henvendelser fra ukrainske flyktninger som sitter på det nasjonale mottaket på Råde, og ønsker seg til Senja fordi de har familien sin her, sier han.
Samtidig tar ordføreren forbehold om at en slik ordning kan gå på bekosting av kvaliteten på tilbudet til flyktningene.
– Enkelte kommuner kan få for mange flyktninger. Da risikerer man at de ikke klarer å levere gode nok kommunale tjenester, sier Eliseussen.
NRK har vært i kontakt med IMDi. Det ønsker ikke å kommentere saken mens den er til politisk behandling.
Frp positiv til forslaget
Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, sier partiet er positiv til SVs forslag.
– Vi er positive til alle grep som kan få ukrainere raskere ut til kommunene. Dette handler om at barn må få kunne starte i skole eller barnehage, og at voksne kan komme seg ut i jobb, sier han.
Wiborg mener at man da trenger et mer ubyråkratisk system.
– Her har vi kommuner som står klare til å ta imot, men regjeringen klarer ikke få ukrainere ut i kommunene. Det er spesielt med tanke på hvordan man har klart å løse det ved tidligere flyktningkriser, sier han.
NRK har forsøkt å få en kommentar fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, men har så langt ikke lyktes med det.