Det er kunstner Irene Rasmussen som står bak de gule blomstene i den norske grensebyen.
– Målet var å se hvor mye metaller plantene kunne trekke opp fra bakken i Kirkenes, sier hun.
Idéen kom etter et besøk i den russiske nabobyen Nikel, hvor hun fikk seg en oppvekker.
Der har naturen blitt påvirket av flere tiår med utslipp fra det nå nedlagte smelteverket.
– Her fikk jeg oppleve forurensningene på nært hold, det gjorde inntrykk. Blant annet vokste blåbær opp fra svart mose, sier Rasmussen.
Røyken fra de høye pipene til Nikkelverket svevde ofte over Sør-Varanger, noe som dannet grunnlaget for den store miljøaksjonen «Stopp dødsskyene».
Solsikker kan rense jord
Etter turen i Russland undersøkte Rasmussen en kjent teori om at planter kan suge opp tungmetaller. Et testforsøk ble først igangsatt i Tromsø.
– Solsikkeplantene som ble dyrket i den forurensede jorda, hadde i løpet av vekstsesongen redusert 10 prosent av blyinnholdet.
Rasmussen fikk dermed bekreftet teorien om at solsikker kan hjelpe til å rense jorda.
Lagde egen hage nært gruveselskap
På grunn av pandemien fikk hun kun satt i verk hovedprosjektet i Kirkenes, og ikke i både Kirkenes og Nikel som tiltenkt.
I 2021 etablerte derfor Rasmussen «Sepverkhagen» i Kirkenes sentrum, like ved Sydvaranger Gruve.
Her ble det plantet 400 «superplanter», vekster av sennep og solsikker.
Resultatet:
Blomstene klarte å suge til seg 13 gram tungmetaller.
Får massiv skryt
Gabriella Tranell, professor ved NTNU, institutt for materialteknologi er glad for at Rasmussen gjør dette.
– Det er så positivt, jeg ble så glad da hun tok kontakt med oss og spurte om samarbeid. Hun inspirerer oss til å videreutvikle dette.
NTNU har samarbeidet tett med kunstneren blant annet ved å hente ut tungmetallet som plantene har samlet opp.
– Vi smelter det sammen til en klump som kalles «plantejern», det gjør vi for å illustrere hvor mye tungmetaller plantene fanger opp, sier Tranell.
Rasmussen sår håp om at andre får nytte av hennes kunstprosjekt og planter sine egne «superplanter» for å hjelpe miljøet.
– Hvis flere tar dette i bruk kan vi sammen bidra til å gjøre en forskjell. Det brukes flere steder i verden, men ikke i Norge, så det kan være med å utgjøre en stor forskjell.
Her ser du hvordan prosessen har foreløpt: