Hopp til innhold

Snøkrabbedom kan sette Norge på prøve: – Kan bli en brekkstang for oljen

Jusprofessor Geir Ulfstein tror dommen for den latviske snøkrabbebåten Senator kan sette norsk rettshevdelse i havet på prøve.

Senator

Snøkrabbebåten Senator satte ut 2600 teiner på norsk sokkel med tillatelse fra EU. Men Norge hevder suverenitet i området og mener dette er ulovlig.

Foto: Tarjei Abelsen

For kort tid siden ble den latviske snøkrabbebåten Senator dømt for ulovlig fiske i Svalbardsonen av Øst-Finnmark tingrett.

Nå sitter mange spent og følger med, for det kan bety at Latvia tvinger Norge for den internasjonale domstolen i Haag, over retten til å fange snøkrabbe rundt Svalbard.

Geir Ulfstein

Jusprofessor Geir Ulfstein tror neppe det siste ordet er sagt etter at en latvisk snøkrabbebåt ble dømt for ulovlig fiske.

Det igjen, kan få konsekvenser for olje- og gass i Barentshavet, mener jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein.

– Noe av det spesielle med snøkrabbe er at den beveger seg på kontinentalsokkelen og ikke svømmer i havområdet sånn som fisken gjør, dermed så blir det en nærmere kobling mellom kontinentalsokkelen og olje- og gass, sier han.

Ulfstein tror denne saken i ytterste konsekvens kan bli en brekkstang for utnytting av petrolumsressursene.

– I og med at olje- og gassvirksomheten beveger seg nordover så blir det stadig større interesse for sokkelen rundt Svalbard. Andre land kan derfor se snøkrabbespørsmålet i sammenheng med olje og gass. Dermed kan det bli større spenning og større strid om havområdene rundt Svalbard.

Tillatelse fra EU

lisens snøkrabbe senator

Lisensen Latvia har utstedt til båten «Senator» som er innbrakt til Kirkenes. Norge mener Latvia ikke kan utstede en slik lisens.

Den latviske båten Senator ble i januar satt i arrest i Kirkenes etter å fisket snøkrabbe i Svalbardsonen. Rederiet hadde satt ut 2600 krabbeteiner, men de nekter å betale bøter for det norske myndigheter mener er ulovlig fangst.

Snøkrabbe-flåten til Latvia er den største i EU med sine 11 skip. Og det er med bakgrunn i et vedtak i EU i fjor at Latvia utsteder lisenser. I vedtaket har EU besluttet å gi 20 skip lov til krabbefangsting i områdene rundt Svalbard.

Latvia krever likebehandling på havområdene utenfor Svalbard etter Svalbardtraktaten fra 1920. Den slår fast at borgere fra alle traktatland har lik rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på Svalbard.

Smutthullet

Øst-Finnmark tingrett mener Snøkrabbebåten Senator ikke hadde lov å fiske snøkrabbe i Smutthullet.

Foto: NRK

Norge står alene

Norge mener Svalbard ikke har noen egen kontinentalsokkel, men at øygruppa ligger på den norske sokkelen. Det innebærer, ifølge Norge, at Svalbard-traktatens bestemmelser om lik rett til utnytting av ressursene ikke gjelder for kontinentalsokkelen rundt Svalbard.

– Ingen land har hittil støttet Norges syn på saken. Noen har protestert mot Norge, andre har reservert seg, sier Ulfstein.

Norge står altså ganske alene om at de verner og kontrollerer ressursene på egen kontinentalsokkel rundt Svalbard.

Flere trusler

Spørsmålet er hva Norge kommer til å gjøre den dagen skip fra andre land begynner å bore i havbunnen rundt Svalbard.

– Da vil spørsmålet være om likebehandlingsprinsippet i traktaten fortsatt gjelder. Den mest nærliggende domstolen som kan ta stilling til det, er den internasjonale domstolen i Haag, sier Ulfstein.

Jusprofessoren tror det kan bli interessant å se hvor langt Latvia vil gå i saken om krabbebåten Senator.

– Det er jo andre land som tidligere har truet med å bringe Norge inn for Haag-domstolen. Island gjorde det i sin tid. Spania har gjort det tidligere. Men hittil er det blitt med truslene. Så spørsmålet vil være om hvor langt Latvia er villig til å gå i denne saken, sier Ulfstein.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark