Småkommuner straffes

Befolkningnedgang gir lavere inntekter. Kommuneløftet i statsbudsjettet slår ulikt ut i kommunene i Troms og Finnmark.

Dette skyldes i stor grad folketallsnedgang, for når folk flytter får kommunene mindre penger, sier leder i KS i Troms, Torbjørn Evanger:

– Det skyldes forskjellige ting, men det er først og fremst at inntektene til kommunene er knyttet opp til antall mennesker. Når folk flytter fra kommunene så får man mindre penger å rutte med, sier Evanger.

Her er store forskjeller i Troms. Den som kommer dårlig ut er Berg kommune på Senja som har en nedgang på 5, 7 prosent. Det skyldes helt spesielle forhold og det er at de har fått en internvei i Berg som gjør at reiseavstandene er blitt mye kortere.

14 milliarder

Tross forskjeller; Det er 14 milliarder drysses utover kommunene i Norge i forslag til statsbudsjett, og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga er stolt og kaller det for et kjempeløft for kommunesektoren. I Troms gir dette en inntektsøkning på 4,5 prosent og i Finnmark 4,3 prosent.

Det er litt under landsgjennomsnittet. Men for noen kommuner ser det ikke like lyst ut. Assisterende fylkesmann i Finnmark, Tor Stafsnes, viser til en nedgang for to Finnmarkskommuner:

– Gamvik og Loppa er de kommunene i Finnmark som kommer dårligst ut i forhold til normen i fjor. De har en realnedgang, og når det gjelder Gamvik er det en nominell nedgang på 1,2 prosent og Loppa på 1 prosent, sier Stafsnes.

Vardø er en kommune som også opplever forskjellsbehandlingen, men ikke i forhold til inntektsnedgang på grunn av folketallet, sier rådmannen i Vardø Hans Erik Wilhelmsen:

– Det som vi gjerne hadde ønsket var at en større andel frie inntekter, og ikke som nå hvor 3,1 millioner kroner til barnehagesatsinga. Her i Vardø har vi jo full barnehagedekning.

De mest trengende får minst

At de kommuner som trenger det mest får mindre er noe leder i Finnmark Senterparti Vidar Lund ikke har noen forklaring på.

– Kommunebevilgningene er ganske komplisert og satt sammen av mange ulike faktorer - folketall er en av dem. Jeg må jo se litt nærmere på tallene for å se på hvorfor det er blitt sånn. Og det kan jo først og fremst ha noe med folketallsnedgangen å gjøre, sier Lund.

– Men er det logisk at de kommunene som har opplevd fraflytting og har en nedgang i folketallet skal få mindre?

– Det er forskjell på normale kommunebevilgninger, og så må man se på ekstra tiltak som kan settes i gang i disse kommunene slik at de kan få flere innbyggere. Det er jo det som må være hovedfokus her.

Tallmagi fra Haga

– Haga holder kommunesektoren for narr. Den varslede økonomiske festen i kommunesektoren er avlyst.

Det sier Bent Høie kommunalpolitisk talsmann for Høyre.

– Økningen i de inntektene som kommunesektoren skulle kunne bruke fritt er 2,4 mrd kroner, men hvor frie er disse midlene? 1,4 mrd kr av dette er bundet opp til å dekke folketallsutviklingen, 300 millioner skal dekke NAV reformen, 160 millioner skal dekke de varslede velferdskontrakten.

I tillegg har regjeringen påført kommunesektoren 750 millioner kr i utgifter ved å bryte sykelønnsordningen. Pengene er derfor allerede brukt.