Inflasjon er på 6,5 prosent: Men hva betyr det egentlig?

Norske og internasjonale medier har daglige overskrifter om inflasjon og børsras.

Hvis du vil, kan du til enhver tid holde deg oppdatert på hvor høy inflasjonen er i Norge og våre naboland – eller i New Zealand.

Dykker du litt dypere ned dukker også begreper som kjerneinflasjon og resesjon opp.

Men hva betyr egentlig disse ordene?

Burde du få full panikk når du leser overskrifter om økt inflasjon i Sverige og børsras i USA?

Espen Sirnes er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen på UiT Norges arktiske universitet.

Slik forklarer han de økonomiske begrepene som ofte brukes i nyhetsbilde:

Inflasjon

Enkelt forklart er inflasjon når prisene på varer og tjenester stiger.

Fram til 1970 kostet en kroneis faktisk én krone, men i dag er den atskillig dyrere.

Prisen på varer og tjenester vokser – nesten uten unntak – hvert eneste år. Men siden lønningene våre også stiger, merker vi kanskje ikke så mye til det.

Men inflasjonen surrer og går.

Sentralbanken i Norge (Norges Bank) har som mål at inflasjonen skal ligge på 2 prosent, altså at prisen på varer og tjenester blir 2 prosent dyrere i løpet av et år.

– Det som er farlig er hvis sentralbankene mister kontroll over inflasjonen. Sentralbankene kjemper hele tiden en kamp for å holde inflasjonen under kontroll.

Da kan man ende opp med at en tusenlapp nesten ikke er verdt noe som helst, fordi én liter melk koster 2000 kroner.

For å holde inflasjonen – eller prisveksten – under kontroll, kan sentralbanken sette opp styringsrenta.

Da må de som har lån i banken betale mer i månedlige avdrag. Det vil bety mindre penger igjen til å kjøpe melk i butikken eller fylle drivstoff på tanken.

Det gjør det igjen vanskeligere for butikkene eller bensinstasjonene å skru opp prisene. Som et resultat av det vil prisveksten – eller inflasjon – bremse eller stoppe opp.

Myndighetene kan også øke skattene. Da vil folk flest få dårligere råd, og sannsynligvis bruke mindre penger.

Et annet tiltak er å øke produksjonen.

Dersom det blir et stort overskudd av en vare, blir det vanskelig for butikken eller produsentene å selge den dyrt. Men det er ikke nødvendigvis gjort over natta.

Inflasjonen styres altså av de «magiske» kreftene tilbud og etterspørsel: Hvor mye vi vil ha av en vare, hva er vi villig til å betale for den, hvor mye som er til salgs og til hvilken pris den selges for.

Men bør varsellampene lyse dersom vi ser at inflasjonen er skyhøy i Sverige eller Finland?

– Det er et tegn på at sentralbankene ikke klarer å bekjempe inflasjon, og kan bety at faren for høy inflasjon i Norge øker. Det vil igjen bety at vi må ha ende høyere rente eller ha høy rente over lengre tid.

Kjerneinflasjon

Sentralbanken setter som regel styringsrenta etter kjerneinflasjon, og ikke den generelle inflasjon.

Kjerneinflasjon fungerer på samme måte som vanlig inflasjon, men prisøkningen på enkelte varer tas bort fra regnestykket.

For eksempel energipriser og avgiftsøkninger. Det er fordi prisen på energi kan stige uavhengig av etterspørselen og tilbudet i Norge.

– Da er tanken at sentralbanken ikke skal gjøre endringer basert på ting som ikke skyldes norske forhold.

Derfor pleier sentralbanken å sette renta etter kjerneinflasjon, og ikke den vanlige inflasjon.

Men høye priser på energi kan føre til at bedriftene må skru opp prisene på varene de selger, som igjen vil påvirke kjerneinflasjonen.

Resesjon

Resesjon er når den samlede produksjonen eller inntektene i et land synker.

For eksempel hvis bakerne baker og selger færre brød, eller at innbyggerne får mindre i lønn.

– En vanlig definisjon er når produksjonen synker i to kvartaler på rad. Da har vi en resesjon.

For de som satt på fremste rad den måneden økonomikapittelet ble gjennomgått i samfunnsfagboka: Tilbakegang i Norges bruttonasjonalprodukt (BNP).

Styringsrente og trippelheving

Styringsrenten justeres av Norges Bank flere ganger i året, og påvirker rentenivåene i bankene.

Høy styringsrente gir som regel høyere rente på boliglånet du har eller et billån du tenker å ta.

Et vanlig rentehopp er på 0,25 prosentpoeng. Når det snakkes om trippelt rentehopp vil det bety 0,75 prosentpoeng.

Det høres kanskje ut som små tall, men la oss ta et forenklet regnestykke som kan være gjeldende for din økonomi.

Du har et huslån på 5 millioner kroner med en nedbetalingstid på 30 år, og renten din er på 1 prosent. Da betaler du om lag 50.000 kroner i renter hvert år.

Hvis renten heves til 1,25 prosent betaler du 62.496 kroner hvert år.

Hvis det blir trippelheving, altså 1,75 prosent betaler du 87.504 kroner – altså nesten 40.000 kroner mer i året, eller litt over 3.000 kroner i måneden.

Så da er det naturlig at du putter mindre brød og melk i handlekurven.

Børsfall og negativ spiral

Men er det grunn til å få panikk når du leser om børsras i USA?

– Børsene går opp og ned. Et fall på børsen den ene dagen, henter seg som regel seg inn igjen de neste dagene. Da bør den vanlige mann ikke gjøre noe som helst.

– Men dersom børsfallet vedvarer over tid er det mer grunn til bekymring.

Så det er nok mer fornuftig å bekymre seg over inflasjon i Norden enn børsras i USA, i hvert fall på kort sikt. Men inflasjon er en god pekepinn på hvilken retning pilene på børsen vil peke.

Men kan du og jeg påvirke inflasjonen? Ja, faktisk.

Eller, i alle fall indirekte. Det er fordi inflasjonen påvirkes av hva vi tror det vil bli til neste år.

Dersom vi tror at prisene på melk og brød vil bli høyere til neste år, vil vi selvsagt har mer lønn så vi ikke trenger å redusere innkjøpene.

Men mer lønn til arbeiderne gjør det dyrere for bedriftene. Da skrur de gjerne opp prisene, og hva skjer da? Økt inflasjon.

– Det blir en slags negativ spiral.