Slik er reglene for klasseturer

I går kom problemstillingen om store kostnader ved klasseturer for elever og foreldre opp, etter at 37 av 94 elever ikke blir med på klasseturen fra Sandfallet skole i Alta.

De som ikke har bidratt med dugnad av ulike årsaker må ut med 8000 kroner i egenandel.

Tiendeklassingen Vårin Larsen klarte ikke å samle inn flere tusen kroner til turen og får dermed ikke være med når klassen skal til London.

Dette har skapt store reaksjoner på sosiale medier og blant politikere. Mange er kritisk til at klasseturene i større grad enn før legges til utlandet og koster mer enn de en gang gjorde.

Andre mener at så lenge ungdommen selv jobber inn pengene ved hjelp av dugnadsarbeid, så kan de selv bestemme hvor turen skal gå – så lenge det er faglig innhold.

– Grunnskolen skal være gratis

Cathrine Børnes er avdelingsdirektør ved juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet. Hun sier til NRK at på generelt grunnlag så må skolen sørge for at alle elever kan delta på de samme skoleaktivitetene, uavhengig av om elevene eller foreldrene har deltatt på dugnad eller bidratt på andre måter.

– Det er fastsatt i opplæringsloven at grunnskoleopplæringen skal være gratis, sier hun.

Børnes viser til opplæringsloven § 2-15, hvor det heter:

«Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.»

Hun viser til at retten til gratis grunnskoleopplæring er nærmere omhandlet i rundskriv F-14-03 fra Kunnskapsdepartementet. Her er leirskole og andre turer også omhandlet. Her står det blant annet:

«Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre dekker, er utgifter til reise, kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller andre tematurer som er en del av opplæringen.»

• Les også: – Brudd på opplæringsloven

Lov med dugnadsarbeid

Dette er derimot ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver, som pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse – enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre.

Men for at gaver og andre bidrag ikke skal komme i konflikt med retten til gratis grunnskoleopplæring, gjelder følgende:

• Gaver og andre bidrag må være reelt frivillige. Verken elever eller foreldre må føle seg presset til å bidra økonomisk.
• Det kan ikke stilles krav om motytelser, for eksempel i form av reklame.
• Gaver og andre bidrag må brukes slik at de kommer hele gruppen/klassen eller flere til gode. Alle elever i gruppen/klassen må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har gitt gaver/andre bidrag til skolen eller ikke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Kan ikke stille dugnadskrav

Arve Haugsnes er foreldrekontakt ved Alta ungdomsskole og har barn på ungdomstrinnet. Han tenker på generelt grunnlag at turene må legges opp slik at alle har mulighet til å være med.

Han mener det er først og fremst kostnadsbiten som kan være problematisk, og at lista for hvor ungdommen skal reise må være slik at alle kan være med på det. I deres klasse på Alta ungdomsskole, så har de ikke satt noen foreløpige mål om hvor de skal eller hvor mye det skal koste.

– Men vi har også satt krav til at elevene skal ha betalt inn en viss sum på konto innen første år, men vi trodde vi skulle klare det ved hjelp av flaskeinnsamling, sier han.

– Men hva med dem som ikke klarer å være med å bidra på dugnad?

– Nei, det forventes vel at summen kommer inn på kontoen likevel, da står det vel på foreldrene. Så vi kommer fort opp i den samme problemstillingen med vår egen klasse, sier han.

– Men kan man stille slike krav til ungdom ned i 13-14-15-årsalderen, om at hvis de ikke bidrar til dugnad, så må de betale av egen lomme?

– Nei, det er nok tvilsomt om man egentlig kan det. Da får man heller si at man ikke når de målene man har satt seg og at turen blir deretter, sier Haugsnes.

Han tror en av løsningene kan være å ikke legge lista for høyt.

– Det er ikke så populært blant ungdommen å reise lokalt, men sosialt sett tror jeg de får like mye igjen for en slik tur enn en tur ut i Europa. Det er ikke en menneskerett å dra på klassetur til Syden heller, sier han.