Slår oppdrettsalarm i villakselv

I elver i Finnmark er det nå observert over dobbelt så mye oppdrettslaks som på samme tid i fjor. Elvevakt Odd Lehto fortviler, og får støtte av Norsk institutt for naturforskning. Oppdrettsnæringa selv vil avvente DNA-analyser.

Elvevakter Vestre Jakobselv

Elvevaktene Odd Lehto og Mikkel Flom Pedersen i Vestre Jakobselv har i år erfart en dobling av oppdrettslaks i elva. Lehto får lyst til å gi opp.

Foto: Inghild Eriksen

Elvevakt Odd Lehto frykter nå en katastrofe i den berømte villakselva Vestre Jakobselv, om ikke oppdrettsnæringen får kontroll på rømminger.

For her er det allerede dokumentert at oppdrettslaksen gyter og blander seg med villaksen.

– Skuffende

I år bruker Lehto hele høsten på å dra oppdrettslaks opp av elva. Hver tredje laks han har fanget, har vært en oppdrettslaks.

– Det er like skuffende hver gang, og man blir like forbannet og irritert. Jeg har mest lyst til å gi opp hele skiten. Det blir jo bare verre. De har ikke de rette genene, det ser man når den gyter også. Den er ikke like god å grave gytegroper, og de genene forurenser jo videre i systemet, sier han.

Når oppdrettslaks blander seg med villaks, som i Vestre Jakobselv, ødelegges den naturlige villaksstammen i elva.

Resultatet er en fisk stadig dårligere tilpasset et liv i naturen.

Oppdrettslaks i elva

Hannlaks, som Lehto mener kommer fra oppdrett. – Halefinnen er som en ørret, den har klumpformet ryggfinne, og deformert underkjeve, forklarer elvevakt i Vestre Jakobselv Odd Lehto.

Foto: Odd Lehto

Forskere: – Urovekkende

Lehto er for tjuende året på rad på plass i Vestre Jakobselv for å fiske etter oppdrettslaksen. Dette såkalte prøvefisket foregår etter at villaks-fisket er over.

Om en drøy uke er prøvefisket over, men allerede nå viser prøver fra flere Finnmarkselver over en dobling i antall oppdrettslaks.

Blant disse elvene er altså Vestre Jakobselv og Repparfjordelva.

Selve rapporten er klar først om noen måneder, men allerede nå bekymrer tallene forskerne.

– Jeg mener det er urovekkende høye tall, sier forskningsleder hos Norsk institutt for naturforskning, Kjetil Hindar.

– Det er jo skremmende, det øker jo hele tiden. Det ser vi jo trenden fra i fjor og forleden år, vi er på tur tilbake til nittitallet igjen, sier Lehto.

Prøvefiske Vestre Jakobselv

Prøvefisket foregår etter at villaksfisket er over 1. september, og foregår ved at man plasserer bur i elva, plassert der for å fange den uønskede oppdrettslaksen.

Foto: Inghild Eriksen

Tror tallet er høyere

Både Økokrim og NINA har tidligere anslått at antall rømminger i realiteten er høyere enn de offisielle tallene viser.

Og ifølge NINAs beregninger, har det allerede skjedd store forandringer med villaksen i de fylkene som har mest oppdrett, som Hordaland.

På sikt tror Hindar at alle fylker går i den retningen, også i villaksens rike: Finnmark.

– Tana kommer sikkert til å være et unntak fordi det er så mye villaks der. Men resten av Finnmark er et fylke som er utsatt, og særlig med de tall som indikeres nå, sier han.

Oppdrettsnæringa ikke enig

Are Kvistad

Are Kvistad i Fiskeri- og havbruksnæringas landsforening.

Foto: FHL, pressefoto

Men kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Are Kvistad deler slett ikke Hindars bekymring.

– Villaksen som art er ikke truet, men det er en del elver som er utsatt. Og da må havbruksnæringen se hva den kan gjøre for å sikre villaksen bedre, sier han.

FHL er også tydelige på at det man hevder er oppdrettslaks ikke nødvendigvis er det. De vil vente til de endelige DNA-analysene er klare, før man konkluderer med at det faktisk er oppdrettsfisk som er tatt i elvene.

Tidligere i sommer fryktet man store mengder oppdrettslaks i Ørstaelva i Møre og Romsdal, som man likevel ikke var sikre på om stammet fra oppdrett.

– Men oppdrettslaksen øker stadig i elvene, også i Finnmark, hva sier det om antall rømminger?

– De offisielle rømningstallene er veldig klare. Siden 2006, som var et stort rømningsår, er rømmingstallene redusert betydelig. Det er det viktigste arbeidet havbruksnæringen kan gjøre, det er å sørge for at laksen forblir i merdene. Det er det prioriterte arbeidsområdet for oppdretterne, sier Kvistad.

Oppdrettslaks Vestre Jakobselv

Laks som er tatt i Jakobselva 23. september 2011. – Rogna er sent utviklet, og det burde vært større rognkorn så sent før gytinga. Dette tyder på at oppdrettslaksen gyter senere, sier Lehto.

Foto: Odd Lehto

I Vestre Jakobselv fortsetter elvevakt Odd Lehto kampen for å beskytte elva si. Han er ikke i tvil om hvor skoen trykker.

– Det har blitt en for stor næring, det er bare sånn det er, med alt for mye penger. Og politikerne sitter bare helt tafatte og ser på at elva ødelegges, mener han.