Hopp til innhold

4000 ansatte rammes av lite kjent stortingsvedtak

Stortinget har bestemt at fylkene skal ta ansvar for egne veier. Det vil gi økte kostnader, tap av viktig kompetanse og lavere kvalitet, ifølge en fersk rapport.

Alf Edvard Masternes

Alf Edvard Masternes er hovedtillitsvalgt i Forbundet for Teknikk og Ledelse i Statens vegvesen. Nå advarer han stortingspolitikere mot å gi de nye fylkene full kontroll over fylkesveiene. – Det et sjansespill, sier han.

Foto: Ola Helness / NRK

– Dette vedtaket blir en dyrere og farligere løsning. Det er et sjansespill.

Det mener hovedtillitsvalgt Alf Edvard Masternes i Statens vegvesen.

I fjor vedtok Stortinget – uten å vurdere konsekvensene – at de nye fylkene skal ta over styringen på egne veier fra 1. januar i 2020. Vedtaket har vært lite omtalt i norske medier, men kan potensielt ramme tusenvis av ansatte som vil få ny arbeidsgiver.

Nylig kom en rapport som slakter vedtaket.

Den konkluderer med at overføringen kan ha «stor risiko for langsiktige negative virkninger med økte kostnader, kompetansetap og redusert kvalitet i oppgaveløsningen.»

Rapporten konkluderer også med en mulig risiko for dårligere trafikksikkerhet.

Veiarbeid skilt

Fra 1. januar 2020 skal de nye fylkene overta styring på fylkesveiene, noe som kan ramme 4.000 ansatte i Statens vegvesen.

Foto: Lena Stette Høyberg / NRK

– Fra sams og samling

Også hovedtillitsvalgt Masternes frykter dette vil oppsplitte kompetansen som er bygd opp over flere tiår.

– Alle ansatte føler seg usikre nå, fordi de vet ikke hvor de har sin arbeidsplass etter 2020. Det splittes opp i små enheter. Jeg tror det kan gå utover trafikksikkerheten og gi dårligere veier, sier Masternes.

Ett av problemene er at de 4000 ansatte i Statens vegvesen som jobber med fylkesveier, ikke gjør det på fulltid. Gjennom noe som heter Sams vegadministrasjon, jobber de parallelt med riks- og fylkesveier.

Denne administrasjonen – som har vart i 125 år – vil Stortinget nå oppheve.

Mange ansatte vet derfor ikke hvor de vil jobbe når vedtaket skal gjennomføres om to år.

Statens vegvesen selv frykter å miste mye kompetanse som de også har behov for til å fikse riksveiene

Derfor anbefaler rapporten, som Statens vegvesen har gjort på oppdrag fra Stortinget, å omgjøre Stortingets vedtak.

Torbjørn Naimak

Torbjørn Naimak har ledet utredningsarbeidet i Statens vegvesen. Han er også regionveisjef i Nord-Norge. Han vil gjerne fortsette som i dag. – Det høres trygt og godt ut. Og det jeg tror det vil være godt for både Norge og veier, sier han.

Foto: Ola Helness / NRK

Anbefaler dagens ordning

Torbjørn Naimak, regionvegsjef i Nord-Norge, har ledet utredningsarbeidet på vegne av Statens vegvesen.

– Vi anbefaler heller å videreutvikle og forbedre dagens ordning, sier han.

De har likevel fulgt opp Stortingets oppdrag og konkludert med at det er mulig å gjennomføre deler av Stortingets vedtak innen 1. januar 2020. Men de ser få fordeler med det.

Totalt anslår rapporten at Statens vegvesen bruker 1650 årsverk på fylkesveiene. Rundt 4000 ansatte vil miste deler av dagens arbeidsoppgaver.

Det kan gi manglende spesialkompetanse både i fylkene og i Statens vegvesen

– Det blir jo vanskelig hvis man ikke får til felles ordninger. Jeg kan ikke se for meg at alle de nye fylkeskommunene kan bygge opp tilsvarende spisskompetanse, sier Naimak.

NRK har henvendt seg til Samferdselsdepartementet gjentatte ganger for intervju eller kommentarer, men de har ikke svart på henvendelsene.

Statens vegvesen skilt.

Statens vegvesen skal deles opp mellom stat og fylke, i det som kan bli den største veireformen siden Mesta ble etablert i 2003. Både tillitsvalgte og utredning frykter store konsekvenser når kompetansemiljøene splittes opp i mindre enheter.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix