Hopp til innhold

Nå er bjørnene ute av hiet: Frykter nye angrep

Beitesesongen står for tur, samtidig som bjørnen våkner fra hiet sitt. En økende bestand av bjørn gjør at flere bønder nå er bekymret.

Sauebonde Hans-Marius Walør

Sauebonde Hans-Marius Walør mistet flere av sine sauer til slagbjørn i Bardu i fjor. Han frykter at binna som har herjet i saueflokkene i flere år, får nye unger som hun lærer opp til å bli kjøttetere.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Vi merker det på flere måter at det har blitt endring. Dyrene er mer var i skogen. Vi merker det på elg også, at kalvene blir borte.

Hans-Marius Walør er én av sauebøndene i Bardu som har vært plaga av bjørn i saueflokken siden han overtok drifta i 2015. Han var lettet da det ble gitt fellingstillatelse på bjørnen som hadde drept flere av hans sauer i fjor.

Opptil fire bjørner tok livet av flere titalls sauer i Bardu, Salangen og Lavangen kommuner i Troms i fjor sommer. Fellingstillatelse ble gitt, og tre bjørner ble skutt. Blant annet bjørnen som forsynte seg av Walør sin saueflokk.

Bjørnen som ble skutt i Storfjellet i Bardu skal nå veies og måles.

Denne bjørnen ble skutt i Storfjellet i Bardu i fjor sommer.

Foto: Kristian Hanstad

Det ble også gitt skadefellingstillatelse på en fjerde bjørn, men denne ble ikke tatt.

Walør frykter en ny runde med bjørneangrep under årets beitesesong. For selv om tre bjørner ble tatt i fjor, finnes det fortsatt bjørner i området som man mener har tatt sau.

Ei binne har i flere år tatt sauer i Indre Troms. Etter hvert fikk hun bjørnunger, og til sammen har de tatt livet av flere hundre sauer. For to år siden ble det vedtatt at binna og de tre ungene skulle flyttes fra Troms til et annet område beregnet for rovdyr.

Det ble mislykket.

– I fjor var ikke binna her. Mest sannsynligvis lå hun i hi ett eller annet sted med nye unger. Jeg frykter at hun kommer hit med nye unger og lærer dem opp. Så blir de frastøtt, og hun får nye unger som hun lærer opp. Så eskalerer det, sier Walør.

Økende bestand

I 2021 ble det påvist minst 160 brunbjørner i Norge, ifølge tall fra Rovdata. Det er det høyeste antallet som har vært påvist i Norge på flere år.

– Det gir grunn til bekymring inn mot beitesesongen, sier rovdyransvarlig i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng.

Han poengtere også at det streifer en del bjørn over landegrensene, spesielt i Nordland.

Aas-Eng sier at de følger situasjonen tett.

– Spesielt i Troms, Nordland og Trøndelag, sier han.

Han mener man må vurdere å gi flere fellingstillatelser, slik det er gjort i Grane kommune i Nordland.

– Slike tiltak er effektive, sier Aas-Eng.

Erling Aas-Eng

Rovdyransvarlig i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng, er bekymret foran årets beitesesong.

Foto: Bjørn Opsahl

Krever hundeekvipasje

Sauebonden mener det beste vil være at det gis skadefellingstillatelse på binna, før hun eventuelt får nye kull.

– Hvilken velferd er det for rovdyrene, at de skal leve ett år eller to og så skal de skytes? Man må være offensiv og ta henne ut, sier Walør.

Barduordfører Toralf Heimdal ba på et møte med Landbruksdepartementet i fjor høst om en verktøykasse for å få tatt ut dyr som gjør skade i saueflokker. Han ba departementet gå i dialog med Miljødirektoratet.

For øyeblikket er det bjørneindividene TR66 og TR68, som er ungene til binna, han bekymrer seg mest for.

– Jeg mener Statens naturoppsyn (SNO) må ha en hundeekvipasje klar til beitesesongen starter og før gresset vokser, så de kan rykke ut med én gang en bjørn angriper. Andre verktøy kan være bruk av droner og helikopter, sier Heimdal.

Ordfører Toralf Heimdal i Bardu

Barduordfører Toralf Heimdal mener man må ta ut bjørnene før de gjør ny skade på sauene.

Foto: Silje Olsen Engenes / NRK

Heimdal opplever at myndighetene legger bjørneutfordringene «i en skuff» hver gang bjørnene går i hi, og at man så må begynne fra start igjen på vårhalvåret.

Han har ikke hørt fra departementet etter møtet.

NRK har gjentatte ganger prøvd å få kommentar fra landbruks- og matminister Sandra Borch.

Sp-politikeren har tidligere engasjert seg sterkt i saken, og har blant annet uttalt at staten må gripe inn for å hjelpe bøndene i Indre Troms. Borch har takket nei til å kommentere saken.

Tre kull for lite

Aleksander Øren Heen er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

I en e-post til NRK skriver han at forstår at den lokale beitenæringen er bekymret for at det kan oppstå skadesituasjoner.

Aleksander Øren Heen

Statssekretær Aleksander Øren Heen i Klima- og miljødepartementet.

Foto: Kjell Arvid Stølen / NRK

Samtidig viser Øren Heen til at regjeringen i sin plattform har slått fast at den ønsker en restriktiv og effektiv rovdyrpolitikk.

Forvaltningen har beredskap for fortløpende og rask behandling av søknader om skadefelling når akutte skadesituasjoner oppstår. Det vil gjelde også kommende beitesesong. Samtidig skal hver enkelt situasjon vurderes konkret. Det er ikke mulig å konkludere nå på hvilke vurderinger som vil gjøres og utfallet av eventuelle situasjoner i framtiden.

Flest bjørner nord i landet

De fleste brunbjørner holder til i Troms og Finnmark.

Likevel er ikke bestandsmålet nådd her, påpeker statssekretær Heen. Det er kun Hedmark-regionen som har nådd målet.

I den nordligste forvaltningsregionen er bestandsmålet for bjørn fastsatt til seks årlig fødte ungekull. Bestandsstatus for 2021 er på tre ungekull. Bestanden i denne regionen er dermed under bestandsmålet, sier statssekretær Heen.

En undersøkelse av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) understøtter dette. I 2021 satte de ut 21 hårfeller i Indre Troms. Hensikten med fellene var å finne ut hvor mange bjørn som var i området fra juni til august.

– To brunbjørner som vi kjente fra før ble påvist. Det viser at det er noen bjørn i området, men ikke mange, sier forsker Paul-Eric Aspholm i Nibio.

Nibio vil vente noen år før de eventuelt setter ut nye hårfeller i området, for å se om det har blitt flere bjørner.

Paul Eric Aspholm

Paul-Eric Aspholm i Nibio påviste to kjente bjørneindivider i området Dividalen i Målselv til helt sør i Bardu i fjor sommer.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Beveget seg ut av rovdyrsona

Selv om bjørnene har egne rovdyrsoner, beveger de seg inn på beiteområder. I fjor sommer så man at bjørnene forflyttet seg til Salangen og Lavangen, hvor det ikke skal være bjørn.

I Bardu har en annen sauebonde valgt å legge om drifta etter flere år med bjørneangrep.

Hans-Marius Walør er fortsatt nølende til å utvide drifta, selv om bjørnen som forsynte seg av hans saueflokk ble tatt ut.

– Sånn som det er blitt nå, så er det rett og slett ikke forsvarlig å sette oss i gjeld ved å bygge ny fjøs eller utvide. Det er bekymringsverdig det som skjer. Bjørnene stopper ikke. Om vi legger ned gårdsbruk her, så drar de videre etter maten, sier Walør.

Sau

Bonde Hans-Marius Walør frykter bjørneangrep på sau i Indre Troms også i år.

Foto: Linda Pedersen

Han ser stadig spor etter bjørn i skogen, i form av fotspor og bjørnebæsj.

– Det er viktig at de tar ut dem som er problem – så er det også bjørner som ikke er det. Vi vet det er kjøttetere som holder på og tar hardt i bestandene, men de (miljødepartementet, journ.anm.) gjemmer seg bak forvaltninga om at det er lite bjørn, sier Walør.