Skyhøye flypriser svir: – Må bidra med mer når de vraker jernbanen

Den store utredningen som vraket planene om ny jernbane i Nord-Norge, la samtidig opp til å bruke 184 milliarder mer på samferdsel i landsdelen.

Også Avinor sto bak rapporten, og noen korte punkter handler om flytrafikken.

«Vi tilrår at det jobbes videre med ordninger som kan gi lavere flypriser», heter det blant annet.

Det er altfor lite og altfor tynt, mener Høyres gruppeleder i det nye Finnmark fylkesting, Hans-Jacob Bønå.

Bønå reagerer på at rapporten sier det er få virkemidler for å senke flyprisene. Han mener det finnes i alle fall ett grep som kan gjøres over natta: Avgiftene.

– Man kan jo for eksempel si at staten ikke skal berike seg på de helt nødvendige flygningene i Nord-Norge. Man trenger ikke nødvendigvis å dra inn skatter og avgifter over enhver flybillett som selges i distriktene.

Minner om monopol

Det neste skrittet må være å bidra til økt reell konkurranse. Bønå mener det er et problem at Widerøe eier og driver mye av det som finnes på lufthavnene.

– Man får ikke konkurranse på kortbanenettet så lenge én operatør eier viktig infrastruktur og kan skalte og valte med anbudsruter og kommersiell drift.

For fire år siden var han med i et statlig utvalg som så på utfordringene med fraflytting og forgubbing i distriktene. Høye flypriser var et kjempeproblem i en landsdel uten alternativ transport, mente utvalget.

Mediene har vært fulle av skrekkhistorier. Bønås yndlingseksempel er turen fra Vadsø til Hammerfest og tilbake, som kan koste over 9000 kroner.

– Hvordan er det mulig å reise fra sentrale Østlandet til en fotballkamp i London til 299 kroner, mens vi skal reise internt i eget fylket for 9000–10.000 kroner?

Varangerfestivalen

André Kvernhaug er leder for Varangerfestivalen i Vadsø og en av dem som får merke flyprisene.

Når billettprisene bakes inn i artistenes honorar, opplever festivalen ofte at de ikke makter å betale det som kreves.

– Det betyr at vi mister artister som er klare for å spille, og har lyst til å spille for festivalen vår, men som rett og slett ikke har råd. De får det ikke til å gå opp.

Kvernhaug sier de blir valgt bort til fordel for andre festivaler i Norge og i Skandinavia. Artistene som glipper, er de største navnene som kan trekke et stort publikum.

– Når det blir både færre avganger og dyrere per avgang, så får vi ikke logistikken til å gå opp, og totalprisen blir dårlig. Det blir en giftig blanding her, som slår veldig uheldig ut når vi konkurrerer med andre festivaler om å få de store navnene.

I november måtte de utsette en planlagt minifestival et halvt år og legge den til en inneklemt dag. Det var umulig å fly artistene hjem på lørdag, og de kunne ikke betale dem for å gå ledige en lørdagskvelden.

– Vi må søke mer og mer mot Nord-Norge, og booke regionalt. Det er jo i seg selv noe vi søker etter, men publikum spør etter de store navnene.

Burde vært halvert

Kvernhaug mener prisen burde vært halvert i forhold til dagens nivå. Festivalen har ikke råd til å delta på viktige møter.

– Det å reise kun for et møte i Tromsø, det gjør vi ikke lenger med de kortbaneprisene som er nå. Det er en utfordring for oss at vi blir satt utenfor interessepolitiske fora. Vår stemme er ikke det den var tidligere.

Kvernhaug sier de må droppe viktige bransjetreff og showcase-festivaler hvor de får sett nye band.

– Vi er kommet i den absurde situasjon at vi nesten savner korona. For da ble jo alle møter digitalisert, og da fikk vi vært både på de nasjonale arenaene og de regionale arenaene.