Hopp til innhold

Tapte i Høyesterett: – Spiker i kista for samiske rettigheter

Leder Ragnhild Nystad i Karasjok sameforening er skuffa over at befolkninga i Karasjok tapte kampen om grunnen i Karasjok.

Ragnhild Nystad

Leder Ragnhild Nystad i Karasjok sameforening er skuffa over at befolkninga i Karasjok tapte kampen om grunnen i Karasjok. 

Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK

Loga ášši sámegillii.

– Nå må jeg bruke mye tid på å trøste meg selv. Jeg har forsøkt å gjøre alt jeg kan for å anerkjenne samiske rettigheter. Men nå har Høyesterett satt spikeren i kista, det er ingen vits i å snakke om samiske rettigheter, sier hun.

Hun sier dette aldri før har blitt kommunisert tydeligere.

– Her påstår de at den norske stat og FeFo har rettigheter, og ikke befolkningen som i all tid har brukt områdene. Den mørkeste dagen i norsk rettshistorie, det som har skjedd i dag.

Les også Høyesterett: Befolkningen i Karasjok får ikke eie grunnen i kommunen alene

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, FeFos styreleder Geir Thrane og direktør Tom Mikalsen kom til Høyesterett for å følge opplesingen av dommen i Karasjok-saken.

Nystad hadde ikke venta dette resultatet.

– Nå må vi reise hjem for å snakke om hva vi skal gjøre nå. Jeg ser ikke poenget i at Finnmarkskommisjonen skal fortsette å granske samiske rettigheter, for de fins ikke lenger.

– Dommen var ikke enstemmig. Hva tenker du om det?

Det er enda verre. Vi tapte med én stemme. Det viser at Høyesterett er virkelig splittet i saken, avslutter Nystad.

Dette er Karasjok-saken.

Ser muligheter for flere saker

Lederen for Guttorm-gruppa, Thoralf Henriksen sier nederlaget var tungt å svelge, men han legger også merke til at Høyesterett har delt seg i saken.

– Her er det mange muligheter fremover. Vi kan sende en ny sak til Utmarksdomstolen og løfte saken på nytt, Sier Henriksen.

Fem var for å gi eiendomsretten til befolkninga i Karasjok, mens flertallet på seks gikk inn for at FeFo fortsatt skal ha råderetten over det som ikke er privat grunn i Karasjok

– Men da er det de enkelte bygdelag. Hvis folk, samer, i en bygd går sammen og lager grupper, så kan vi fremme det i utmarksdomstolen sammen med reinbeitedistriktene, sier han.

Nå skal advokatene til Guttorm-gruppa gå grundig igjennom dommen.

høyesterett-karasjok

Leder Thoralf Henriksen i Guttorm-gruppa skal la advokatene vurdere dommen Høyesterett.

Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK

FeFo er fornøyd

Både styreleder Geir Thrane og direktør Tom Mikalsen i Finnmarkseiendommen (FeFo) er fornøyd med Høyesteretts avgjørelse i Karasjok-saken.

– Vi registrerer at flertallet i Høyesterett er enig i FeFos og Máhkarávju siidas påstander i saken, og er tilfreds med det, skriver FeFo i ei pressemelding.

FeFo skal fortsette å forvalte arealene på vegne av Finnmarks befolkning. Mens Finnmarksloven ivaretar statens folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk i Finnmark med hensyn på landrettigheter

– Det er slik vi har gjort frem til nå, også i Karasjok. Samtidig vil vi i Karasjok og ellers i Finnmark fortsette å utvikle vår involvering av lokalbefolkningen i forvaltningen av de sterke lokale bruksrettighetene som finnes på FeFo-grunn, heter det i pressemeldinga.

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, FeFos styreleder Geir Thrane og direktør Tom Mikalsen kom til Høyesterett for å følge opplesingen av dommen i Karasjok-saken.

Finnmarks fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, FeFos styreleder Geir Thrane og direktør Tom Mikalsen er fornøyde med dommen i Karasjok-saken.

Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK

Viktig avgjørelse for Finnmark

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) var til stede i Oslo for å høre Høyesterett sin kjennelse i Karasjok-saken fredag 31. mai.

Umiddelbart etter dommen har han følgende første betraktninger:

– Høyesterett har med dette slått fast at FeFo er grunneier også i Karasjok kommune. Dette er en avgjørelse som har stor betydning for Finnmark, og det er viktig at denne saken nå er avgjort.

Høyesterett har vært enige med FeFo i at grunnen i Karasjok er brukt av ulike grupper opp gjennom tidene, og at disse har sterke lokale bruksrettigheter. Bruken har imidlertid ikke vært av en slik omfang at det har resultert i eiendomsrett, og det er ingen andre enn staten som har opptrådt som eier.

Les også Rettsapparatet er rette staden for å fastsette retten til land og vatn i Finnmark

Karasjok-saken i høyesterett.

Solid rettspraksis

– Fra mitt ståsted er det viktig at Finnmarksloven er plattformen, som gir samene innflytelse i hele Finnmark, og ivaretar rettighetene og interessene til samer bosatt i Finnmark, sier fylkesordfører i Finnmark Hans-Jacob Bønå, umiddelbart etter dommen.

Bønå trekke frem at det endelig er kommet en avklaring, og FeFo kan jobbe videre med dette som utgangspunkt.

– Det er nå etablert en solid rettspraksis gjennom denne dommen, og de tidligere dommene vedrørende Nesseby og Stjernøya, legger han til.

Må samarbeide godt

Fylkesordføreren avslutter med følgende melding til Finnmarks befolkning:

– Etter enhver dom i domstolene vil det alltid være noen som er fornøyd og noen som skuffet. Slik er det også i denne saken. Jeg er helt sikker på at vi har et fortsatt godt samarbeid om forvaltingen av grunnen i Finnmark, gjennom FeFo.

Les også Slik dømte de i Karasjok-saken

Toril Marie Øie

Skuffa sametingspresident

Finnmark fylkeskommune og Sametinget bestemmer hvem som skal sitte i styret i FeFo. Sametingspresident Silje Karine Muotka er ikke fornøyd med dommen.

Hun mener den bryter med samisk rettsoppfatning og at det foreligger samiske eiendomsrettigheter innenfor tvisteområdet.

– Jeg er skuffa over at Høyesterett ikke anerkjenner kollektiv eiendomsrett til Karasjoks befolkning, og at Høyesterett dermed omgjør Utmarksdomstolens dom, sier sametingspresidenten.

Silje Karine Muotka

Sametingspresident Silje Karine Muotka er skuffa over høyesterettsdommen i Karasjok-saken.

Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK

Hun sier siste ord ikke er sagt i denne saken.

– Dommen betyr ikke at samiske eiendoms- og bruksrettigheter ikke finnes innenfor tvisteområdet, sier Muotka.

Hun viser til at førstvoterende Falch uttalte at det er «grunn til å presisere at jeg dermed ikke har tatt stilling til om enkeltpersoner, bygdelag, sidaer eller andre i Karasjok har ervervet eiendomsrett til 'sine' «områder ved alders tids bruk. Disse subsidiære kravene er ikke en del av saken for Høyesterett.»

Oppfordrer nabokommunene til å ta opp kampen

Siden folket i Karasjok vant frem i både tingretten og lagmannsretten, hadde ordfører i Karasjok kommune, Svein Atle Somby, store forventninger dommen fra Høyesterett.

– En ting er sikkert nå, at dette med samiske saker, det blir vanskelig i fremtida. Det er det norske stat har sagt sitt. Vi har nok tatt 100.000 skritt tilbake når det gjelder dette med samiske rettigheter. Så dette er alvorlig, sier Somby til NRK.

Svein Atle Somby

Svein Atle Somby, ordfører i Karasjok.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Han mener dette viser at det ikke er tillit til at innbyggerne i Karasjok vil kunne styre sine egne områder. Nå vil Somby og de andre gå sammen med advokatene og se på mulighetene.

– Jeg må innrømme at lufta har nok gått litt ut av ordføreren i Karasjok akkurat i dag.

Ordføreren oppfordrer sine samiske nabokommuner å ta opp kampen, og gjøre det samme som Karasjok.

Kautokeino går videre med saken

Ordfører i Kautokeino, Anders Buljo, sier til NRK at Kautokeino kommune fortsetter å utrede hvem som eier utmarka i kommunen, til tross for dommen i Høyesterett.

– Min første reaksjon er at Finnmarkskommisjonen skal fortsette arbeidet med å kartlegge eierrettighetene i Kautokeino. Jeg registrerer også at det var uenighet blant høyesterettsdommere, sier han.

Ordfører Jon Erland Balto i Tana er overraska over utfallet i Karasjok-saken.

– Fra før har kommunestyret sagt at vi skal gå samme vei som Karasjok. Nå må det nye kommunestyret ta et nytt standpunkt til saken. sier han.

Ordfører i Kautokeino, Anders S. Buljo, mener det er svært alvorlig at tilliten til barnevernet svekkes gjennom sjikane og hets.

Ordfører i Kautokeino, Anders Buljo, sier til NRK at Kautokeino kommune fortsetter å utrede hvem som eier utmarka i kommunen, til tross for dommen i Høyesterett.

Foto: NRK

Godt mottatt i kystkommuner

Dommen i Høyesterett har blitt godt mottatt blant ordførerne i kystkommunene Nordkapp og Lebesby.

– Jeg er glad for dette. Jeg har hele vegen støtta FeFos tilnærming til saken og anerkjent FeFo for det organet de er i Finnmark. Så jeg er fornøyd med dommen, sier Jan Morten Hansen, ordfører i Nordkapp kommune.

Han mener det er viktig å videreføre Finnmarkseiendommen slik den er i dag og dermed rettighetene det gir til alle innbyggerne i Finnmark.

– Det er også viktig for innbyggerne i Nordkapp, sier han.

Jan Morten Hansen (Ap) er ordfører i Nordkapp kommune.

– Jeg er glad for dette, sier ordfører Jan Morten Hansen i Nordkapp.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Ordfører Kristin Johnsen i Lebesby, sier dommen understøtter prinsippet om at Finnmark eies i fellesskap av innbyggerne i fylket, og at den samtidig gir ei viktig avklaring om spesifikke eiendomsrettigheter i Karasjok.

– Det viser viktigheten av å ha tydelige regler for eiendomsretten, sånn at rettigheter og forvaltninga kan håndteres på en rettferdig og forutsigbar måte.

Johnsen synes at det at innbyggerne i Finnmark eier området i fullskap er en styrke.

– Det gir alle muligheter for å ta vare på naturressursene og fordele dem rettferdig blant dem som bor her, sier hun.

En fin dag

Stortingsrepresentant og leder i Finnmark Ap, Sigurd Rafaelsen er fornøyd med at det har kommet en avklaring på eiendomsretten.

– Nå er det viktig at FeFo og Karasjok oppretter god dialog og får til et godt samarbeid om forvaltning av grunnen i Karasjok, sier Rafaelsen.

Sigurd Kvammen Rafaelsen, ordfører i Lebesby

Sigurd Rafaelsen, stortingsrepresentant og leder i Finnmark Ap.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Han trekker frem at styret i FeFo består av medlemmer fra Finnmark. Men at det er ikke alle representantene fra Sametinget, som tilhører Finnmark. Rafaelsen åpner for å se på fordelingen.

– Kanskje kan man bruke de kretsene som er i Finnmark som grunnlag for hvordan forholdstall skal ligge til grunn for at man skal utpeke kandidater, sier han og legger til:

– Kanskje for å få bredere deltakelse kan man utvide både antall fylkesrepresentanter og antall sametingsrepresentanter i FeFo-styret.

Les også Historisk kamp om Karasjok – slik taler de sin sak i Høyesterett

Landskapsbilde av Karasjok mot Karigasniemi, Finland. en himmel farget i blått, lilla, rosa og hvitt.