Hopp til innhold

Skipslegen: Mener toppledelsen tok beslutningen om ikke å varsle passasjerene

De to skipslegene ble utpekt som syndebukker etter koronautbruddet på MS «Roald Amundsen». En av legene forteller nå sin versjon om hva som skjedde den 29. juli - to dager før passasjerene gikk i land i Tromsø.

Roald Amundsen i kai i Breivika.

Politiet har etterforsket Hurtigruten for brudd på smittevernloven siden august.

Foto: Tora Kyllingstad / NRK

– Konsernsjef Daniel Skjeldam gikk tidlig ut og sa at han tok ansvar for utbruddet. Så la han ansvaret på ansatte lenger ned i systemet. Jeg er ikke jurist, men jeg kan ikke skjønne annet enn at ansvaret ligger hos lederne i Hurtigruten.

Det sier legen som hadde ansvaret for passasjerene på den første seilasen med MS «Roald Amundsen». Han hevder det var toppledelsen i Hurtigruten som tok beslutningen om ikke å varsle passasjerene om smitteutbrudd den 29. juli.

Det til tross for klare råd fra skipslegen og myndigheter.

Minst 71 personer ble smittet av korona etter to seilaser med MS «Roald Amundsen» i juli.

Kommunikasjonssjef Øystein Knoph sier Hurtigruten ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen i NRK sin sak.

– Varslet leder om klare råd

Fylkeslegen ved Fylkesmannen i Troms og Finnmark har gransket handlingene til de to norske legene på de to seilasene. NRK har fått innsyn i rapportene.

Det sentrale spørsmålet er om legene har brutt reglene om varsling og forsvarlig hjelp. Rapporten belyser også ledelsen sin rolle i saken.

Plikten til å varsle passasjerer om smitte er særlig knyttet til 29. juli.

Da ga kommunelegen i Hadsel Hurtigruten beskjed om at en passasjer på den første seilasen hadde testet positivt på covid-19.

Kommunelegen gjennomførte smittesporing. Konklusjonen var at det var svært sannsynlig at smitten kom fra skipet.

Både skipslegen og kommunelegen i Hadsel skal ifølge rapporten ha varslet hovedkontoret.

– Vi hadde kontakt med samme person på hovedkontoret, bekrefter skipslegen.

I kommunens redegjørelse på egne nettsider står det at kommunelegen også varslet kapteinen, skipslegen på andre seilas, samt Officer of hygiene på andre seilas.

«Det ble formidlet utvetydig til alle disse personene at vårt klare råd var å snarest mulig varsle alle passasjerer på begge turer. Dette rådet ble også formidlet til FHI per telefon og epost. FHI støttet dette rådet».

Det var skipslegen på første seilas som hadde dialogen med kommunelegen, Folkehelseinstituttet (FHI) og ledelsen i Hurtigruten 29. juli.

– Jeg varslet FHI umiddelbart, sier legen til NRK.

Ifølge hans forklaring til fylkeslegen, formidlet han FHIs og kommunelegens råd til en leder ved hovedkontoret i Tromsø.

Skipslegen ønsker ikke å stå fram med navn. Han viser til at tilsynsrapporten nå ligger til vurdering hos Statens helsetilsyn. Politiets etterforskning er heller ikke avsluttet. Det som skjedde 29. juli er sentralt også i politiets etterforskning.

I fylkeslegens rapport står det at skipslegen varslet en kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten. Fylkesmannen og skipslegen bekrefter at dette er feil. Skipslegen trodde at lederen tilhørte kommunikasjonsavdelingen.

Mener lederne overkjørte FHIs råd

Legen mener Hurtigrutens egen granskingsrapport har utelatt deler av hans forklaring om det som skjedde denne dagen.

Han har tidligere påpekt mangler i rapporten.

I den sladda granskingsrapporten media har fått tilgang til, fremgår det ikke at det var en leder skipslegen varslet til. Kommunikasjonen mellom de to kommer heller ikke frem slik den gjør i fylkeslegens rapport.

Granskerne har ikke gjennomført intervjuer med kommunelegen og FHI.

Det fremgår videre av fylkeslegens rapport at skipslegens, kommuneoverlegen i Hadsel og FHIs klare råd om å varsle passasjerene skal ha blitt overkjørt av ledelsen.

«Ifølge skipslegens redegjørelse var skipslegen klar og tydelig på at alle passasjerer måtte varsles umiddelbart, og han ba om en bekreftelse på at varsling skulle skje samme dag. Han fikk bekreftelse på dette per telefon, og var trygg på at det skulle gjøres,» står det i rapporten.

Til NRK forteller skipslegen at han var i kontakt med lederen flere ganger. Han sier han forsto det slik at også lederen ønsket å varsle passasjerene.

Kommunikasjonen foregikk ifølge skipslegen på telefon. Dermed er det ikke mulig å få dokumentasjon på innholdet i samtalene.

– Han sa at han måtte konferere med Asta Lassesen (lederens overordnede og daværende kommersiell direktør i Hurtigruten). Men ledelsen fulgte ikke rådet. Lederen jeg snakket med sa det var for tidlig å gå ut med varsling, sier legen til NRK.

På samme tid lå fire i besetningen til observasjon i skipshospitalet med feber og hoste.

Likevel seilte skipet videre. Verken passasjerer, mannskap eller Tromsø kommune ble varslet. Ingen ble satt i karantene. Det ble ikke arrangert beredskapshavn for skip da skipet la til kai i Tromsø.

  • Les også:

Hurtigruten hindret kommunelegen å nevne Hurtigruten i pressemelding om koronasmitte.

Avviser påstandene

Verken lederen ved Hurtigrutens hovedkontor eller Asta Lassesen ønsker å kommentere skipslegens påstander.

– Hurtigruten har ikke mottatt rapporten fra Fylkesmannen, og vi kan derfor vanskelig kommentere detaljer i innholdet av den. Vi lar oss imidlertid overraske over at kommentarene som NRK viderebringer åpenbart avviker fra dem som tidligere er gitt til det uavhengige granskingsutvalget. Dette er en beskrivelse av hendelsene vi ikke kjenner oss igjen i.

Det sier Hurtigrutens kommunikasjonssjef og pressevakt Øystein Knoph.

Knoph understreker at granskingsutvalget fikk fri tilgang til Hurtigrutens kommunikasjon før, under og etter hendelsene på MS Roald Amundsen i sommer.

– Rapporten fra utvalget redegjør i detalj for hva som skjedde disse dagene, og vi synes det er naturlig å vise til denne objektive gjennomgangen for spørsmål som omhandler hendelsesforløpet, sier Knoph.

– Fikk ikke beskjed om råd fra FHI

Tidligere kommersiell direktør Asta Lassesen har uttrykt til granskerne at hun ikke fikk noen beskjed om FHIs anbefaling om å varsle passasjerene.

I granskingsrapporten står det også at Lassesen og ansatte i kommunikasjonsavdelingen har forklart at beslutningene som ble tatt denne dagen var basert på at:

  1. De hadde mottatt informasjon om at skipslegen og FHI mente sannsynligheten for at personen ble smittet om bord var lav.
  2. Ingen i Hurtigrutens ledelse hadde fått beskjed fra FHI om at passasjerer måtte varsles.
  3. Både skipsleger og annet mannskap om bord bekreftet at det ikke var mistanke om covid-19 på seilas 2.

Granskingen er gjort av DNV GL og advokatfirmaet Wiersholm. Hurtigruten er oppdragsgiver.

Advokat Jan Fougner i Wiersholm mener det ikke kommer frem noe nytt i NRK sin sak.

– Forholdet er omtalt i rapporten, sier han.

Han sier formålet med granskingen var å avklare hva som har hendt og hvorfor, slik at det kan trekkes lærdom av hendelsen.

– Formålet var ikke å fordele skyld. Jakt på skyldige vil lett vanskeliggjøre læring, sier han.

Han mener det fremgår av rapporten at hendelsen var et resultat av en rekke ulike feil og mangler.

Nektet å teste i mars

NRK har tidligere avslørt at konsernsjef Daniel Skjeldam og driftsdirektør Bent Martini visste om mistanke om smitte om bord på ett av Hurtigrutens cruiseskip allerede i mars.

Likevel nektet Hurtigruten å imøtekomme kommunelegens klare krav om å teste syke ansatte.

Skjeldam la ansvaret på Martini. Sistnevnte var selv om bord på MS «Roald Amundsen» på den andre seilingen i juli. Han gikk midlertidig ut av Hurtigrutens ledelse mens selskapet ble gransket. I oktober gikk han av som driftsdirektør.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Martini, uten å lykkes.

Lederen som ble varslet 29. juli og Asta Lassesen skal, etter det NRK kjenner til, ikke ha vært involvert i mars-saken.

Etterforskning ved veis ende

Politiet har etterforsket Hurtigruten siden august.

De har ventet på rapporten fra Fylkesmannen for å kunne avslutte etterforskningen.

Nå venter Statsadvokatene i Troms og Finnmark på en innstilling fra politiet i Troms. Deretter skal statsadvokatene bestemme om det skal tas ut tiltale(r) i saken.

Oppdraget er ifølge statsadvokat Lars Fause å finne ut om foretaket og/eller enkeltpersoner har gjort noe straffbart.

– Vi har frist på 30 dager til å treffe påtaleavgjørelse. Vi skal bruke tiden godt på å treffe et så riktig vedtak som mulig, sier statsadvokat Lars Fause.

Vanligvis er det politiet selv som avgjør om det skal tas ut tiltale i en sak. Men i denne saken er det statsadvokaten som skal ta avgjørelsen siden strafferammen er bot eller fengsel i inntil et år.

– Så langt har Hurtigruten status som mistenkt. Når det gjelder andre sin status så ønsker vi ikke å kommentere det, sier politiadvokat Lisa-Mari Ellingsen i Troms politidistrikt.

Fylkeslegens tilsyn ble avsluttet rett før jul. Vurderingen ligger nå hos Statens helsetilsyn.

NRK har også forsøkt å få en kommentar fra fylkeslege Anne Grethe Olsen. Hun sier hun ikke kan kommentere en sak som ikke er ferdigbehandlet.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark