Kunstnerparet rømte fra Putins regime: – Som å bo i et bur

Det blir stadig mer krevende å leve fritt i Vladimir Putins Russland, forteller teaterregissør Prokhor Gusev til NRK. I høst forlot han og kona Gulnara Iskakova hjemlandet hver for seg, før de møttes igjen i Norge.

De to scenekunstnerne lever nå i eksil i Tromsø, hvor de er tatt under vingen av Davvi – senter for scenekunst. Der skal de være residenskunstnere fram mot sommeren.

Prokhov er også transperson. Ifølge Davvi er ekteparet anerkjente kunstnere i Russland, og aktive i det russiske LHBT-miljøet. Det er også grunnen til at følte at de måtte flykte.

– Jeg må hele tiden tenke på om jeg kan skape det jeg vil som kunstner. Etter at krigen brøt ut, har sensuren i Russland blitt enda sterkere, sier Gusev.

Planene om å forlate hjemlandet begynte så smått for to år siden. I høst fikk de det travelt.

I september annonserte Russland en stor mobilisering av flere hundre tusen mennesker i forbindelse med krigen. Og i november strammet de grepet rundt skeives frihet og rettigheter.

En enstemmig russisk duma vedtok da et forbud mot det myndighetene omtaler som «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold».

– Man bor i et bur

Putins Russland har siden 2013 forbydd «homo-propaganda» mot mindreårige. Etter skal også de voksne beskyttes mot å bli eksponert og utvikle sympati for LHBT-personer. Gusev forteller at det som anses som propaganda, kan være noe så enkelt som å gå med et klesplagg med en regnbuefigur på.

– Særlig for meg, som LHBT-person og som politisk aktivist, har det blitt mindre trygt å være i Russland.

– Det er veldig vanskelig å bo i et slikt «bur» og samtidig leve som seg selv, sier han.

Mange av vennene deres har også forlatt landet, og bor nå spredt rundt i ulike deler av verden. Gusev forklarer at dersom noen vil andre vondt, kan de velge å angi dem, og dermed avsløre legningen deres overfor myndighetene. Hva som skjer i etterkant varierer.

– Havner du i fengsel, kan du forsvinne, sier Iskakova.

Skulle hun blitt i hjemlandet, måtte hun ha holdt kjeft og ofret friheten, forteller hun.

– Jeg elsker Russland. Det er så mange flotte mennesker, talentfulle mennesker. Men hvis jeg ville leve som meg selv, og med selvrespekt, måtte jeg dra.

– Jeg må leve livet mitt, ikke bare overleve. Derfor er jeg her nå.

Tilbake i Russland sitter familiene deres, helt vanlige folk. Det gjør Gusev nervøs.

– Jeg er redd for at det jeg sier her, skal ha en innvirkning på deres liv.

– Sterkt møte

Som residenskunstnere har ekteparet fått bosted i en leilighet i kjelleren i en kunstnerbolig som Davvi eier. Onsdag fikk de besøk av utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), som sier møtet med paret var «sterkt».

Hun ville blant annet høre om hvordan det oppleves å leve som skeiv, og som frie kunstnere, i Russland det siste året.

– De er under et enormt press, og det må vi ikke glemme. Selv om sanksjonene ikke er rettet mot russiske folk, så har det jo konsekvenser.

– De setter seg selv i en del fare, de som er igjen i Russland. Mange flykter nå.

Huitfeldt mener det er av stor betydning å skille mellom staten Russland og befolkningen . Kanskje bør man ikke snakke i generelle vendinger om hva «russere» gjør eller mener i det hele tatt, sier hun til NRK.

– Det er Russlands krig, hvor Putin sitter med makta. Det han gjør kan ikke alle russere stå til ansvar for.

– Vil bare leve normalt

I kunstnerboligen vil ekteparet i tiden framover gjerne samarbeide med lokale kunstnere. I framtiden håper de også å kunne samarbeide med ukrainere, dersom de er åpne for det.

Direktør i Davvi, Susanne Næss Nielsen, jobbet i flere måneder med å hjelpe paret til Norge. Hun mener det er svært viktig at Norge fortsetter å støtte norsk-russisk kultursamarbeid, til tross for at de fleste båndene til nabolandet i øst nå er brutt.

– Vi ønsker å være et trygt sted for en fortsatt dialog med russiske kunstnere, sier hun.

– Selv om det uten tvil er mest vanskelig for Ukrainere, er dagens politiske klima også en svært vanskelig situasjon for russiske dissidenter. Vi har en årelang relasjon til russiske kunstnere og russisk kulturliv.

At senteret tar imot de to russiske kunstnerne, anser de også som en humanistisk handling overfor to medmennesker i en vanskelig situasjon.

– Som kunstner og selvstendig tenkende vesen er man under konstant press i et autoritært land. Dette er vår måte å insistere på at fri kunst også skal ha en plass i dagens samfunn. Deres residens i Tromsø er vårt forsøk på å verne om kunstnerisk ytringsfrihet.