Skal ha hele havbruksnæringen elektrifisert innen 2030

Hopp til innhold

Elektrifiseringen av havbruksnæringen er godt i gang.

– Jeg er ganske sikker på at havbruksnæringen er blant de næringene som raskest går over til full elektrifisering.

Det sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i arbeidsgiverorganisasjonen Sjømat Norge.

Sjømat Norge har som mål at hele næringen skal være bli elektrifisert. Innen 2030.

– I år og i fjor har det vært så store investeringer at vi kan komme i land tidligere enn som så, sier Ystmark.

Sjømat Norge har sammen med Bellona og Energi Norge laget en utredning som viser at 80 prosent av oppdrettsanleggene «rimelig raskt» kan knyttes på landstrøm.

– Men så er det en utfordring med noen anlegg som ligger langt unna strømnettet eller værutsatt til. På disse kan det ta noe lengre tid, sier Ystmark.

Men også disse skal være strømdrevet i 2030.

Stor lekkasje

I 2018 passerte verdiskaping fra sjømatnæringen for første gang 100 milliarder, ifølge Sintef. Ørret og laks er hovedårsaken til næringens vekst.

Norge har i dag over 1000 oppdrettsanlegg. De aller fleste drives fortsatt med diesel, men flere har blitt elektrifisert med landstrøm.

Sjømat Norge mener næringen ved å bli elektrifisert både kan spare penger og slippe ut mindre CO₂.

En annen miljøfiende er diesel som lekker. Selskapet Nordlaks har elektrifisert 35 av 39 anlegg. Mandag skjedde likevel uhellet. Mellom fem og seks tusen liter diesel lakk ut ved Bjarkøy i Harstad. Den endte i fjæra på naboøya Grytøya.

Nordlaks-anlegget er elektrifisert. Lekkasjen kom fra et nødlager som skulle brukes til servicefartøy, opplyser Sjømat Norge.

– Enhver oppbevaring av diesel vil kunne gi potensielle utslipp, sier Ystmark.

Han kjenner ikke til om lignende hendelser har skjedd før. Nå er det tid for evaluering.

– Dette må man ta lærdom av, og finne ut hva som kan gjøres bedre. Med tid og stunder må vi også se på muligheten for å få elektrifisert en større del av servicefartøyene, sier Ystmark.

Nordlaks sier de er enige i at dette er noe det må tas lærdom av.

– Vi er veldig opptatte av å komme til bunns i hva som har skjedd, sier kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen.

Selskapet sier de er avhengige av å oppbevare diesel på enkelte avsidesliggende områder. Slik som på Bjarkøy.

– Samtidig går utviklingen av elektrifisering av fartøy sin gang. Dette følger vi med på, sier Martinussen.

Rotevatn: – Framtiden er elektrisk

Regjeringen ønsker at oppdrettsnæringen skal femdobles innen 2050. Samtidig raser debatten om miljøskadene.

På spørsmål til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om hva som skal til for å hindre nye hendelser som den på Bjarkøy, svarer han skriftlig slik.

Dette viser at man fortsatt må jobbe forebyggende for å hindre forurensing og utslipp til naturen, elektrisk drift eller ikke. Regjeringens arbeid for elektrifisering har som hovedmål å redusere utslippene av klimagasser, og jeg tror at framtiden for bransjen er elektrisk.

I juni åpnet Erna Solberg Norges, og verdens, første helelektriske anlegg. Det ligger på Sveio i Vestland. Rotevatn har stor tro på potensialet i å nå få næringen elektrifisert.

Gjennom å kutte bruk av anleggsdiesel til havbruk, kan vi for eksempel redusere klimagassutslipp med 0,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i årene fra 2021 til 2030. Dette tilsvarer omtrent Norges årlige utslipp til oppvarming av bygg, skriver han.

Flere får landstrøm

Bellona synes det er bra at oppdrettere satser mye på å bruke strøm framfor diesel.

– CO₂-utslipp kan reduseres kraftig med å gå over til strøm, sier spesialrådgiver Silje Båtsvik Risholm.

Hun mener havbruksnæringa er viktig for Norge. De må likevel ta sin del av ansvaret for å få ned utslippene.

– De må drive på en måte sånn at de kan fortsette med oppdrett i fjordene våre. Da må det så klart gjøres tiltak for å minimere forurensning, sier Risholm.

LES OGSÅ: